Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 102
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
102En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren.
          
   
 2 Herre, hør min bønn,
          la mitt rop nå fram til deg!
          
   
 3 Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød.
          Vend øret til meg,
          skynd deg, svar når jeg roper!
          
   
 4 For dagene mine svinner som røyk,
          knoklene brenner som ild.
          
   
 5 Hjertet er som gress, solsvidd og visnet,
          jeg har glemt å spise mitt brød.
          
   
 6 Jeg sukker og stønner,
          jeg er bare skinn og bein.
          
   
 7 Jeg ligner en pelikan i ørkenen,
          jeg er som en ugle blant ruiner.
          
   
 8 Jeg ligger våken,
          jeg er som en enslig fugl på taket.
          
   
 9 Fienden spotter meg hele dagen.
          De som gjør narr av meg,
          bruker navnet mitt til forbannelse.
          
   
10 Jeg spiser aske som brød
          og blander drikken min med tårer,
          
   
11 for du er harm og vred på meg.
          Du tok meg og kastet meg bort.
          
   
12 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange,
          jeg visner bort som gress.
          
   
13 Men du, Herre, troner til evig tid,
          navnet ditt varer fra slekt til slekt.
          
   
14 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion,
          det er tid for å vise henne nåde,
          timen er kommet.
          
   
15 Tjenerne dine elsker steinene i Sion,
          de lider med henne som ligger i grus.
          
   
16 Folkeslag skal frykte Herrens navn,
          alle jordens konger din herlighet.
          
   
17 For Herren vil bygge Sion opp igjen
          og vise seg i sin herlighet.
          
   
18 Han lytter når den nakne ber,
          han forakter ikke deres bønn.
          
   
19 Dette skal skrives ned for den kommende slekt,
          et nyskapt folk skal prise Herren.
          
   
20 Han ser ned fra sin hellige høyde.
          Fra himmelen ser Herren mot jorden
          
   
21 for å høre sukket fra fangene,
          løse dem som var dømt til døden.
          
   
22 Herrens navn skal forkynnes i Sion,
          hans lov og pris i Jerusalem
          
   
23 når folk og riker samler seg
          for å tjene Herren.
          
   
24 Han har brutt ned min styrke på veien
          og forkortet livet mitt.
          
   
25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet!
          Dine år varer i slekt etter slekt.
          
   
26 Du grunnla jorden i gammel tid,
          himmelen er et verk av dine hender.
          
   
27 De skal gå til grunne, men du består.
          De skal slites ut som klær,
          du skifter dem ut, og de er borte.
          
   
28 Men du er den samme,
          dine år tar aldri slutt.
          
   
29 Dine tjeneres barn skal slå seg til ro,
          deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.
Note : pelikan, ugle: urene fugleslag. Jf. 3 Mos 11,18.
Sal 102,13 viser til Sal 9,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»