Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 1041 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 104Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet. 2 Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. 3 Han tømrer sine høye saler i vannet. Han gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger. 4 Han gjør vindene til sine engler og flammende ild til sine tjenere. 5 Han grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes. 6 Dypet dekket den som en kappe, vannet sto over fjellene. 7 Da du truet, rømte det, det flyktet for lyden av din torden, 8 over fjell og ned i daler, til stedet du hadde fastsatt. 9 Du satte en grense det ikke går over, det skal aldri mer dekke jorden. 10 Du lar kilder velle fram i dalene så bekker renner mellom fjellene. 11 De gir drikke til alle dyr på marken, ville esler får slukke tørsten. 12 Der finner fuglene under himmelen bolig, de synger mellom greinene. 13 Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med frukten av din gjerning. 14 Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden, 15 vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke. 16 Herrens trær får slukke tørsten, sedrene på Libanon, som han har plantet. 17 Der bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. 18 De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir grevlingen ly. 19 Han skapte månen til å vise tidene, og solen, som vet når den skal gå ned. 20 Du sender mørke, og natten kommer. Da myldrer de fram, alle dyr i skogen. 21 Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde fra Gud. 22 Solen står opp, de vender tilbake og legger seg i sine huler. 23 Da går mennesket ut til sin gjerning og arbeider til kvelden kommer. 24 Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram. 25 Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. 26 Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leke med. 27 Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. 28 Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode. 29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel, du tar livsånden fra dem, de dør og blir til støv igjen. 30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny. 31 Måtte Herrens ære vare evig og Herren glede seg over sine gjerninger! 32 Han ser på jorden, og den skjelver, han rører ved fjellene, og de står i røyk. 33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv, spille for min Gud så lenge jeg er til. 34 Måtte ordene mine gjøre ham glad! Jeg vil glede meg i Herren. 35 La synderne forsvinne fra jorden og ingen urettferdige finnes mer! Velsign Herren, min sjel! Halleluja! Sal 104,9 viser til Ordsp 8,29, Jer 5,22 Sal 104,10 viser til Sal 74,15 Sal 104,13 viser til Sal 147,8f Sal 104,14 viser til 1 Mos 1,29f Sal 104,19 viser til 1 Mos 1,14ff Sal 104,21 viser til Job 39,1f Sal 104,24 viser til Sal 40,6+ Sal 104,26 viser til Sal 74,14+ Note : Leviatan: stort sjødyr. =havet. leke med: kan også oversettes «leke seg der». Sal 104,27 viser til Sal 136,25, Sal 145,15f Sal 104,29 viser til 1 Mos 3,19, Job 34,14f, Fork 12,7 Sal 104,30 viser til Job 33,4 Sal 104,31 viser til 1 Mos 1,31 Sal 104,32 viser til 2 Mos 19,18f, Sal 144,5, Jes 64,1f Sal 104,33 viser til Sal 63,5+ Sal 104,34 viser til Sal 19,15 Note : Halleluja: betyr «Lovsyng Herren». |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»