Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
14Den vise kvinnen bygger sitt hus,
          den dumme river det ned med egne hender.
          
   
 2 Den som går rett fram, frykter Herren,
          den som går krokveier, forakter ham.
          
   
 3 I den dummes munn skyter hovmod fram,
          men for de vise er leppene et vern.
          
   
 4 Uten okser er krybben tom,
          men med sterke stuter følger stor avling.
          
   
 5 Et troverdig vitne lyver ikke,
          men falske vitner farer med løgn.
          
   
 6 En spotter søker visdom, men finner den ikke,
          for den kloke er det lett å få kunnskap.
          
   
 7 Hold deg borte fra dåren,
          du får ikke kunnskap fra leppene hans.
          
   
 8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei,
          dårers dumhet er å narre seg selv.
          
   
 9 Den dumme taler hånlig om skyld,
          blant de rettskafne rår velvilje.
          
   
10 Hjertet kjenner sin egen sorg,
          ingen fremmed er med det i gleden.
          
   
11 De urettferdiges hus blir lagt øde,
          men det blomstrer i de rettskafnes telt.
          
   
12 En vei som synes å være den rette,
          kan likevel ende i døden.
          
   
13 Selv når en ler, kan hjertet lide
          og gleden ende med sorg.
          
   
14 Den troløse blir mett av sin egen ferd
          og den gode av sine gjerninger.
          
   
15 Den troskyldige tror alt som blir sagt,
          den kløktige gir akt på sine skritt.
          
   
16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det,
          dåren er overmodig og selvsikker.
          
   
17 Den som er bråsint, gjør dumme ting,
          den som legger onde planer, blir hatet.
          
   
18 De troskyldiges lodd er dumhet,
          de kløktige blir kronet med kunnskap.
          
   
19 De onde må bøye seg for de gode
          og de urettferdige ved de rettferdiges porter.
          
   
20 Selv av sin neste blir den fattige hatet,
          mange er de som elsker den rike.
          
   
21 Synd gjør den som forakter sin neste,
          salig er den som viser medynk med de fattige.
          
   
22 De som tenker ut ondt, farer alltid vill,
          de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.
          
   
23 Alt strev fører vinning med seg,
          tomt snakk gir bare tap.
          
   
24 Rikdom er de vises krone,
          dårenes dumhet er og blir dumhet.
          
   
25 Et sannferdig vitne berger liv,
          den som farer med løgn, er en sviker.
          
   
26 Å frykte Herren er et sikkert vern,
          der kan også barna søke tilflukt.
          
   
27 Å frykte Herren er en kilde til liv
          slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
          
   
28 Å ha mye folk er til heder for kongen,
          mangel på folk blir fyrstens fall.
          
   
29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt,
          den bråsinte viser hvor dum han er.
          
   
30 Et friskt hjerte gir kroppen liv,
          sjalusi er som verk i knoklene.
          
   
31 Den som undertrykker den svake, håner hans skaper,
          den som hjelper den fattige, gir Gud ære.
          
   
32 Den urettferdige felles av sin egen ondskap,
          selv i døden finner den rettferdige tilflukt.
          
   
33 I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned,
          men blant dårer er hun ukjent.
          
   
34 Rettferdighet løfter et folkeslag,
          men synd er en skam for folkene.
          
   
35 En forstandig tjener vinner kongens velvilje,
          en udugelig rammes av hans harme.
Note: Den dumme … om skyld: kan også oversettes «Skylden/skyldofferet håner de dumme».
Note: er hun ukjent: Oversettelsen følger ▶Septuaginta. Hebr. har «gir hun seg til kjenne».
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»