Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Apostlenes gjerninger

Kapittel 11
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Forrige kapittelNeste kapittel

Peter i Jerusalem
11Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.  2 Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham og sa:  3 «Du har tatt inn hos uomskårne og spist sammen med dem.»  4 Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist:
   
 5 «Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg ba, kom jeg i ekstase og fikk et syn. Noe dalte ned, akkurat som en stor duk som ble firt ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.  6 Jeg så nærmere på den og gransket den, og da fikk jeg se de firbeinte dyrene på jorden, de ville dyrene, krypdyrene og fuglene under himmelen.  7 Jeg hørte også en røst si til meg: ‘Ta for deg, Peter, slakt og spis.’  8 Jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre! For aldri er noe vanhellig og urent kommet inn i min munn.’  9 For andre gang lød røsten fra himmelen: ‘Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.’ 10 Dette hendte tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen. 11 I det samme sto det tre menn utenfor huset hvor vi bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. 12 Ånden sa til meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å nøle. Disse seks brødrene reiste også med, og vi gikk inn i mannens hus. 13 Han fortalte oss hvordan han i sitt eget hus hadde sett en engel som sa: ‘Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. 14 Han skal tale til deg med ord som blir til frelse for deg og hele ditt hus.’ 15 Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. 16 Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ 17 Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
   
18 Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»
De første kristne i Antiokia
19 De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som begynte med Stefanus, reiste omkring, helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de forkynte ikke Ordet for andre enn jøder. 20 Da noen av dem, folk fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, forkynte de evangeliet om Herren Jesus også for de gresktalende. 21 Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren. 22 Ryktet om dem kom også menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia. 23 Da han kom dit og fikk se hva Guds nåde hadde gjort, ble han glad, og han formante alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte. 24 For han var en god mann, fylt av Hellig Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren. 25 Han dro så til Tarsos for å oppsøke Saulus, 26 som han fant og tok med seg til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og ga mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne».
   
27 På den tiden kom det noen profeter fra Jerusalem til Antiokia. 28 En av dem, han som het Agabos, sto fram og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle ramme hele verden. Det var den som kom under keiser Claudius. 29 Da ble disiplene enige om at hver av dem skulle gi så mye han kunne avse, for å hjelpe de av søsknene som bodde i Judea. 30 Dette gjorde de, og de sendte gaven med Barnabas og Saulus til de eldste.
Apg 11,3 viser til Apg 10,27f
Apg 11,5 viser til Apg 10,9ff
Note : vi bodde: En del håndskrifter har «jeg bodde».
Apg 11,28 viser til Apg 21,10
Note : Claudius: romersk keiser 41–54 e.Kr.
Apg 11,30 viser til Apg 12,25
Note : de eldste: ledere i de kristne menighetene. =tjenester.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. mars 2021

Dagens Bibelord

1. Samuelsbok 18,6–14

Les i nettbibelen

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» ... Vis hele teksten

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» 8Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!» 9Frå den dagen såg Saul skeivt til David. 10Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa. 11Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger. 12Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå. 13Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att. 14David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.