Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Fjerde Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Forrige kapittelNeste kapittel

Israels dagsmarsjer i ørkenen
33Dette er israelittenes dagsmarsjer fra de dro ut av Egypt, hæravdeling for hæravdeling, ledet av Moses og Aron.  2 På Herrens ord skrev Moses ned stedene de dro ut fra på dagsmarsjene sine. Og dette er dagsmarsjene, regnet fra de stedene de dro fra:
   
 3 Fra Ramses brøt de opp på den femtende dagen i den første måneden. Dagen etter påskefeiringen dro israelittene med løftet hånd, rett foran øynene på alle egypterne.  4 Egypterne holdt da på med å gravlegge alle sine førstefødte, som Herren hadde slått i hjel blant dem. Herren hadde også holdt dom over gudene deres.
   
 5 Israelittene brøt opp fra Ramses og slo leir i Sukkot.  6 Fra Sukkot brøt de opp og slo leir i Etam, som ligger i utkanten av ørkenen.  7 Fra Etam brøt de opp og tok av mot Pi-Hahirot, som ligger midt imot Baal-Safon, og de slo leir foran Migdol.  8 Fra Pi-Hahirot brøt de opp og dro gjennom sjøen ut i ørkenen. Så gikk de tre dagsreiser i Etam-ørkenen og slo leir i Mara.  9 Fra Mara brøt de opp og kom til Elim. I Elim var det tolv vannkilder og sytti palmetrær, og de slo leir der. 10 Fra Elim brøt de opp og slo leir ved Sivsjøen.
   
11 Fra Sivsjøen brøt de opp og slo leir i Sin-ørkenen. 12 Fra Sin-ørkenen brøt de opp og slo leir i Dofka. 13 Fra Dofka brøt de opp og slo leir i Alusj. 14 Fra Alusj brøt de opp og slo leir i Refidim. Men der var det ikke vann så folket kunne drikke. 15 Fra Refidim brøt de opp og slo leir i Sinai-ørkenen.
   
16 Fra Sinai-ørkenen brøt de opp og slo leir i Kibrot-Hattaava. 17 Fra Kibrot-Hattaava brøt de opp og slo leir i Haserot. 18 Fra Haserot brøt de opp og slo leir i Ritma. 19 Fra Ritma brøt de opp og slo leir i Rimmon-Peres. 20 Fra Rimmon-Peres brøt de opp og slo leir i Libna. 21 Fra Libna brøt de opp og slo leir i Rissa. 22 Fra Rissa brøt de opp og slo leir i Kehelata. 23 Fra Kehelata brøt de opp og slo leir ved Sjefer-fjellet. 24 Fra Sjefer-fjellet brøt de opp og slo leir i Harada. 25 Fra Harada brøt de opp og slo leir i Makhelot. 26 Fra Makhelot brøt de opp og slo leir i Tahat. 27 Fra Tahat brøt de opp og slo leir i Terah. 28 Fra Terah brøt de opp og slo leir i Mitka. 29 Fra Mitka brøt de opp og slo leir i Hasmona. 30 Fra Hasmona brøt de opp og slo leir i Moserot. 31 Fra Moserot brøt de opp og slo leir i Bene-Jaakan. 32 Fra Bene-Jaakan brøt de opp og slo leir i Hor-Hagidgad. 33 Fra Hor-Hagidgad brøt de opp og slo leir i Jotbata. 34 Fra Jotbata brøt de opp og slo leir i Abrona. 35 Fra Abrona brøt de opp og slo leir i Esjon-Geber. 36 Fra Esjon-Geber brøt de opp og slo leir i Sin-ørkenen, i Kadesj. 37 Fra Kadesj brøt de opp og slo leir ved fjellet Hor, på grensen til Edom.
   
38 Aron, presten, gikk på Herrens ord opp på fjellet Hor, og der døde han. Det var i det førtiende året etter at israelittene hadde gått ut av Egypt, på den første dagen i den femte måneden. 39 Aron var 123 år gammel da han døde på fjellet Hor.
   
40 Da kanaaneerkongen i Arad, som bodde i Negev i Kanaan, fikk høre at israelittene kom, 41 brøt de opp fra fjellet Hor og slo leir i Salmona. 42 Fra Salmona brøt de opp og slo leir i Punon. 43 Fra Punon brøt de opp og slo leir i Obot. 44 Fra Obot brøt de opp og slo leir i Ijje-Abarim ved grensen til Moab. 45 Fra Ijjim brøt de opp og slo leir i Dibon-Gad. 46 Fra Dibon-Gad brøt de opp og slo leir i Almon-Diblatajim. 47 Fra Almon-Diblatajim brøt de opp og slo leir ved Abarim-fjellene, rett imot Nebo.
   
48 Fra Abarim-fjellene brøt de opp og slo leir på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko. 49 Leiren deres lå langsmed Jordan, fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim på slettene i Moab.
   
50 Herren talte til Moses på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko. Han sa: 51 Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan og inn i Kanaan-landet, 52 skal dere drive ut alle som bor i landet, og ødelegge alle gudebildene deres. Dere skal ødelegge alle de støpte bildene deres og utslette offerhaugene. 53 Dere skal innta landet og bosette dere der. For jeg har gitt landet til dere så dere kan ta det i eie. 54 Dere skal fordele landet mellom dere ved loddkasting, slekt for slekt. En stor slekt skal få større eiendom og en liten slekt mindre eiendom til arv. Hver slekt skal ha det som loddkastingen gir den. Dere skal få arv innenfor den stammen dere tilhører. 55 Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da skal de dere sparer, bli torner i øynene og brodder i siden på dere. De kommer til å gå til angrep på dere inne i landet der dere har slått dere ned. 56 Da skal jeg gjøre med dere slik jeg hadde tenkt å gjøre med dem.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.