Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

Forrige kapittelNeste kapittel

Den rettferdige og fienden
2Nå vil jeg stå på vakt,
          stille meg på muren og speide
          for å se hva han vil si til meg,
          hvilket svar jeg får på min anklage.
          
   
 2 Herren svarte meg:
          Skriv synet tydelig på tavler
          så det blir lett å lese!
          
   
 3 For synet venter på sin fastsatte tid,
          det vitner om enden, og det lyver ikke.
          Om det drøyer, så bare vent!
          For komme skal det, det kommer ikke for sent!
          
   
 4 Se, i ham er det en oppblåst og uærlig sjel.
          Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.
          
   
 5 Sannelig, vinen er troløs.
          Den stolte skal ikke nå sitt mål.
          Som dødsriket sperrer han opp gapet,
          han er umettelig som døden.
          Han samler alle folkeslag hos seg,
          sanker sammen alle folk.

Ve undertrykkeren
 6 Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, med spottord og gåter. De skal si:
        
          Ve den som skaffer seg rikdom som ikke er hans
          – hvor lenge? –
          og gjør seg rik på pantsatt gods!
          
   
 7 Långiverne dine reiser seg brått,
          de som får deg til å skjelve, våkner.
          Da skal du bli deres bytte.
          
   
 8 For du har plyndret mange folkeslag;
          nå skal resten av folkene plyndre deg
          til gjengjeld for menneskeblodet
          og volden mot landet og byen
          og alle som bor der.
          
   
 9 Ve den som skaffer seg urett vinning til sitt hus
          og legger redet sitt høyt
          for å berge seg fra ondskapens hånd!
          
   
10 Til skam for ditt hus har du planlagt
          å gjøre ende på mange folk;
          du setter ditt eget liv på spill.
          
   
11 For steinen i muren skal rope,
          og bjelken i treverket skal svare.
          
   
12 Ve den som bygger en by med blod
          og grunnlegger den med urett!
          
   
13 Se, dette kommer fra Herren over hærskarene:
          Det folkene strever for, går opp i flammer,
          folkeslagene sliter seg ut til ingen nytte.
          
   
14 Jorden skal fylles med kunnskap
          om Herrens herlighet
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
15 Ve den som skjenker sin neste,
          blander gift i drikken og gjør ham beruset
          for å se ham naken.
          
   
16 Du blir mett av skam og ikke av ære.
          Så drikk, du også, og vis at du har forhud!
          Begeret i Herrens høyre hånd
          skal komme til deg,
          og din ære skal skjules av skam.
          
   
17 Volden mot Libanon skal komme over deg,
          mishandlingen av dyrene skal ramme deg.
          Du utøste menneskers blod,
          øvet vold mot landet
          og byen og alle som bor der.
          
   
18 Hva hjelper et gudebilde
          som en håndverker har skåret ut,
          et støpt bilde som gir falske svar?
          Men håndverkeren stoler på sitt eget arbeid
          og lager stumme avguder.
          
   
19 Ve den som sier: «Våkn opp!» til en trestokk,
          «Stå opp!» til en målløs stein.
          Hva slags svar kan den gi?
          Visst er den kledd i gull og sølv,
          men det er ikke ånd i den.
          
   
20 Herren er i sitt hellige tempel;
          vær stille for ham, hele jorden!
Hab 2,4 viser til Esek 14,14, Rom 1,17, Gal 3,11, Hebr 10,38
Note: i ham: fienden.
Hab 2,5 viser til Ordsp 27,20
Note: vinen: En bibelkommentar fra ▶Qumran har «rikdommen».
Hab 2,9 viser til Jer 6,13
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»