Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Brevet til hebreerne

Kapittel 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Englers ord og Kristi ord
2Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.  2 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff,  3 hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.  4 Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger og ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje.
   
 5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.  6 Dette er det en som har vitnet om et sted:
           Hva er et menneske – at du husker på det,
           en menneskesønn – at du tar deg av ham?
          
   
 7  En kort tid har du stilt ham lavere enn engler.
           Men du har kronet ham med herlighet og ære,
          
   
 8  alt har du lagt under hans føtter.
Da Gud la alt under ham, da var ingen ting unntatt; alt skulle underlegges ham. Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham.
 9 Men Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, ham ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.
   
10 Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12 Han sier:
           Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre,
           midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
13 Og igjen:
           Jeg vil sette min lit til ham.
Og enda et sted:
           Se, jeg og barna som Gud har gitt meg.
14 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15 og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 16 Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 17 Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. 18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
Hebr 2,2 viser til Apg 7,53, Gal 3,19
Note : ordet … engler: Moseloven. >Gal 3,19. =Skriften.
Hebr 2,6 viser til Sal 8,5ff
Note : en menneskesønn: Sitatet fra Sal 8,5–7 anvendes her på Jesus, Menneskesønnen. >Matt 8,20.
Hebr 2,9 viser til Fil 2,8f
Hebr 2,13 viser til Jes 8,17f
Hebr 2,15 viser til Rom 5,12ff
Hebr 2,16 viser til Jes 41,8f
Hebr 2,17 viser til Hebr 4,14+
Note : øversteprest … synder: I GT hadde prestene, og spesielt øverstepresten, i oppgave å utføre renselse, soning, for folkets synder. =offer og soning.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.