Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Hopp rett til

Kirkeårets tekster
Dagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til Timoteus

Kapittel 6
1 2 3 4 5 6

Forrige kapittel
6Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet.  2 Og de slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.
Vranglære og pengebegjær
 3 Den som kommer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til,  4 er hovmodig og skjønner ingenting. Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker  5 og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning.
     6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.
          
     7 For tomhendte kom vi inn i verden
          og tomhendte må vi forlate den.
          
     8 Har vi mat og klær,
          skal vi nøye oss med det.
  9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. 10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.
Troskap mot oppdraget
    11 Men du, Guds menneske,
          hold deg borte fra dette
          og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro,
          kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.
          
    12 Strid troens gode strid
          og grip det evige liv som du er kalt til,
          det som du bekjente deg til
          da du bar fram den gode bekjennelsen
          for mange vitner.
 13 For Guds ansikt, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, han som vitnet og bar fram den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus, pålegger jeg deg: 14 Ta vare på oppdraget og hold det rent, så du ikke kan anklages for noe, helt til vår Herre Jesus Kristus kommer. 15 Det skal han la oss oppleve når tiden er inne,
          han, den salige og eneste hersker,
          kongenes konge og herrenes herre,
          
    16 den eneste som er udødelig,
          som bor i et lys dit ingen kan komme,
          han som intet menneske har sett
          og ingen kan se.
          Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
Sluttord
17 Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. 18 De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. 19 Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.
    20 Kjære Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som bare er kunnskap i navnet. 21 Noen har bekjent seg til den og dermed forvillet seg bort fra troen.
        Nåden være med dere!
1 Tim 6,20 viser til 1 Tim 4,7, 2 Tim 1,14
Note : som bare er kunnskap i navnet: «Kunnskap» var antakelig et slagord blant de motstandere som brevet nevner.
Forrige kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.

Forrige Neste