Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
50En salme av Asaf.
        
          Gud over guder taler,
           Herren roper til jorden
          der sol går opp og der sol går ned.
          
   
 2 Fra Sion, det fullkomment vakre,
          stråler Gud fram.
          
   
 3 Vår Gud kommer, han tier ikke.
          Foran ham går en fortærende ild,
          omkring ham stormer det sterkt.
          
   
 4 Han kaller på himmelen der oppe
          og på jorden, for han vil dømme sitt folk.
          
   
 5 Samle mine trofaste hos meg,
          de som med offer
          har sluttet pakt med meg.
          
   
 6 Himmelen forkynner hans rettferd.
          Han er en Gud som dømmer.
          
   
 7 Hør, mitt folk, jeg vil tale,
          Israel, jeg vil vitne mot deg.
          Jeg er Gud, din Gud.
          
   
 8 Det er ikke for dine slaktoffer jeg viser deg til rette,
          dine brennoffer er alltid foran meg.
          
   
 9 Men jeg tar ikke okser fra ditt hus
          eller bukker fra dine kveer.
          
   
10 For alt viltet i skogen er mitt,
          dyrene på de tusen fjell.
          
   
11 Jeg kjenner alle fugler i fjellet,
          krypet på marken tilhører meg.
          
   
12 Var jeg sulten, sa jeg det ikke til deg,
          for jorden og det som fyller den, tilhører meg.
          
   
13 Skulle jeg spise kjøtt av okser
          eller drikke blod av bukker?
          
   
14 Du skal ofre lovsang til Gud,
          oppfylle dine løfter til Den høyeste!
          
   
15 Kall på meg på nødens dag,
          så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære.
          
   
16 Men til den lovløse sier Gud:
          Hvorfor står du og ramser opp mine bud
          og tar min pakt i din munn?
          
   
17 Du har jo hatet formaning
          og kastet mine ord bak deg.
          
   
18 Ser du en tyv, slår du følge med ham,
          med ekteskapsbrytere gjør du felles sak.
          
   
19 Du slipper munnen løs i ondskap,
          med tungen spinner du svik.
          
   
20 Du sitter og taler mot din bror,
          din mors sønn skitner du til.
          
   
21 Dette gjorde du, og jeg tidde.
          Du tenkte at jeg var som du.
          Men jeg skal vise deg til rette,
          stille saken fram for deg.
          
   
22 Forstå dette, dere som glemmer Gud!
          Ellers river jeg dere i stykker,
          og ingen kan berge dere.
          
   
23 Den som ofrer lovsang, gir meg ære,
          den som gjør sin vei fast,
          lar jeg se Guds frelse.
Note: Asaf: sanger, musiker og salmedikter av Levis ætt. Jf. 1 Krøn 15,16f.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. oktober 2021

Dagens Bibelord

Forkynneren 4,17–5,6

Les i nettbibelen

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. ... Vis hele teksten

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. 1Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! 2Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord. 3Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham! 4Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det. 5La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? 6Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud! 6