Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Brevet til hebreerne

Kapittel 13
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittel

Glem ikke å gjøre det gode
13Hold søskenkjærligheten levende!  2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.  3 Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.
   
 4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.  5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.  6 Derfor kan vi tillitsfullt si:
           Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
           Hva kan mennesker gjøre meg?

Lederne i menigheten og den rette lære
 7 Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!  8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
   
 9 La dere ikke rive med av alle slags fremmede lærdommer! Det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved bestemte slag mat, for de som følger slike regler, har aldri hatt nytte av det. 10 Vi har et alter, og de som gjør tjeneste i telthelligdommen, har ikke rett til å spise fra det. 11 Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent opp utenfor leiren. 12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. 13 Så la oss gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. 14 For her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal komme.
   
15 La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. 16 Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud.
   
17 Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.
Ønsker og hilsener
18 Be for oss! Vi vet at vi har god samvittighet, for vi vil gjerne gå riktig fram på alle måter. 19 Jeg ber dere om forbønn, aller mest for at dere desto snarere kan få meg tilbake.
   
20 Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde, 21 må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.
   
22 Jeg ber dere, søsken, ta vel imot disse ordene til formaning og trøst, selv om jeg måtte skrive så kortfattet til dere.
   
23 Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg se dere sammen med ham.
   
24 Hils alle deres ledere og alle de hellige! De fra Italia sender dere sin hilsen.
   
25 Nåden være med dere alle!
Hebr 13,4 viser til Ef 5,5
Hebr 13,8 viser til Åp 1,17f
Note : bestemte slag mat: Blant de første kristne var det grupper som tok spesielt hensyn til GTs regler for ren og uren mat. Jf. Rom 14,1ff; 1 Kor 8; Kol 2,16.20f; 1 Tim 4,3.
Hebr 13,12 viser til Matt 21,39, Joh 19,17-20
Note : utenfor porten: Golgata lå utenfor bymuren. Jf. Joh 19,20.
Hebr 13,21 viser til Fil 2,13
Note : Amen: hebr. for «det står fast», «det er sikkert og sant». =amen.
Note : Timoteus: muligens en av =Paulus' medarbeidere.
Forrige kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.