Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Sanheribs hærferd mot Juda
36Det var i det fjortende året Hiskia var konge, at assyrerkongen Sanherib dro opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem.  2 Assyrerkongen sendte en kommandant med en stor hær fra Lakisj mot kong Hiskia i Jerusalem. Han stilte seg opp ved vannledningen fra Øvredammen, ved veien til vaskeplassen.
   
 3 Da gikk borgherren Eljakim, sønn av Hilkia, ut til ham sammen med riksskriveren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf.  4 Kommandanten ropte til dem: Si til Hiskia: Så sier storkongen, kongen av Assur: Hva er det du stoler på, siden du kjenner deg så trygg?  5 Mener du virkelig at tomme ord er råd og styrke i krig? Hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?  6 Du stoler på Egypt, den brukne rørstaven! Om noen støtter seg på den, trenger den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham.  7 Men hvis du svarer meg: «Det er Herren vår Gud vi stoler på», da spør jeg deg: Var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia tok bort da han sa til folket i Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere bøye dere og tilbe»?  8 Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assur: Jeg gir deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere til dem.  9 Hvordan kan du da drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som stoler på vogner og ryttere fra Egypt? 10 Tror du at jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det mot Herrens vilje? Herren selv sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
   
11 Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til kommandanten: «Snakk til dine tjenere på arameisk, for vi skjønner det. Snakk ikke judeisk til oss så folket på muren hører det!» 12 Men kommandanten svarte: «Tror du min herre har sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Nei, det er like mye til mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget piss, slik som dere.»
   
13 Og kommandanten ble stående og ropte med høy stemme på judeisk: Hør hva storkongen, kongen av Assur, sier! 14 Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere! For han er ikke i stand til å berge dere. 15 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: « Herren vil sikkert berge oss; denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hender.» 16 Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen av Assur: Slutt fred med meg og overgi dere til meg! Så skal dere få spise, hver av sin vinstokk og sitt fikentre, og drikke vann, hver av sin brønn, 17 inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder. 18 La ikke Hiskia villede dere og si: « Herren vil berge oss!» Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra assyrerkongens hånd? 19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Har de reddet Samaria ut av min hånd? 20 Hvem er det av gudene i alle disse landene som har reddet sitt land ut av min hånd? Og så skulle Herren kunne berge Jerusalem!
   
21 De tidde og svarte ikke et ord. For det var kongens ordre at de ikke skulle svare ham. 22 Så kom borgherren Eljakim, sønn av Hilkia, riksskriveren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf, med flerrede klær til Hiskia, og de meldte ham det kommandanten hadde sagt.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.