Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Synd og frelse
59Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse,
          og hans øre er ikke for tungt til å høre.
          
   
 2 Nei, det er skylden
          som skiller dere fra deres Gud.
          Syndene deres skjuler ansiktet hans
          så han ikke hører dere.
          
   
 3 For hendene deres er tilsølt av blod
          og fingrene av skyld,
          leppene deres taler løgn,
          og tungen mumler svik.
          
   
 4 Ingen stevner til doms med rette,
          og ingen fører sak på ærlig vis.
          De stoler på tomhet og taler løgn,
          de unnfanger urett og føder ondskap.
          
   
 5 De klekker ut ormeegg
          og vever spindelvev.
          Den som spiser av eggene, dør,
          blir de knust, klekkes det ut en slange.
          
   
 6 Det de vever, duger ikke til klær,
          ingen kan kle seg i det de lager.
          Det de gjør, er ondskaps gjerning,
          voldsverk kommer fra hendene deres.
          
   
 7 Føttene deres løper etter ondskap,
          de er raske til å utøse uskyldig blod.
          De legger onde planer,
          der de ferdes, er det herjing og ødeleggelse.
          
   
 8 Fredens vei kjenner de ikke,
          det finnes ingen rett i fotsporene deres.
          De lager seg krokveier,
          den som går der, kjenner ikke fred.
          
   
 9 Derfor er retten langt borte fra oss,
          rettferdighet når oss ikke.
          Vi håper på lys, men se, det er natt,
          på lysglans, men vi går i mørke.
          
   
10 Vi famler langs veggen som blinde,
          famler som om vi var uten øyne.
          Vi snubler midt på dagen
          som om det var skumring,
          midt i livet er vi som døde.
          
   
11 Vi brummer alle som bjørner,
          vi klynker som duer.
          Vi håper på rett, men den finnes ikke,
          på frelse, men den er langt fra oss.
          
   
12 Våre mange lovbrudd er foran deg,
          våre synder vitner mot oss.
          For vi vet om våre lovbrudd,
          og vi kjenner vår skyld.
          
   
13 Vi har gjort opprør
          og fornektet Herren,
          snudd oss bort fra vår Gud,
          talt om undertrykkelse og frafall
          og brummet løgnaktige ord
          som vi unnfanget i hjertet.
          
   
14 Retten er drevet tilbake,
          rettferdigheten står langt borte.
          For sannheten har snublet på torget,
          og det som er rett, kommer ingen vei.
          
   
15 Sannheten er borte,
          den som vender seg fra det onde, blir plyndret.
        
           Herren så det, og det var ondt i hans øyne,
          for det fantes ingen rett.
          
   
16 Han så ikke noen som kom til hjelp,
          han undret seg over at ingen grep inn.
          Men hans arm ga ham seier,
          hans rettferd støttet ham.
          
   
17 Han kledde seg i rettferd som brynje
          og satte frelsens hjelm på hodet.
          Han kledde seg i hevnens drakt
          og hyllet seg i
          lidenskapens kappe.
          
   
18 Slik gjerningen er, slik gjengjelder han:
          harme mot motstandere,
          gjengjeld mot fiender,
          mot fjerne kyster gjør han gjengjeld.
          
   
19 De skal frykte
           Herrens navn i vest
          og hans herlighet i øst.
          For den kommer som en veldig flom,
           Herrens ånd driver den fram.
          
   
20 En som løser ut, skal komme til Sion,
          til dem hos Jakob som vender om fra synd,
          sier Herren.
          
   
21 Dette er min pakt med dem, sier Herren:
          Min Ånd som er over deg,
          og mine ord som jeg har lagt i din munn,
          skal ikke vike fra din munn
          og ikke fra dine barns eller barnebarns munn,
          sier Herren,
          fra nå og til evig tid.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.