Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

Forrige kapittelNeste kapittel

Den rettferdige og fienden
2Nå vil jeg stå på vakt,
          stille meg på muren og speide
          for å se hva han vil si til meg,
          hvilket svar jeg får på min anklage.
          
   
 2 Herren svarte meg:
          Skriv synet tydelig på tavler
          så det blir lett å lese!
          
   
 3 For synet venter på sin fastsatte tid,
          det vitner om enden, og det lyver ikke.
          Om det drøyer, så bare vent!
          For komme skal det, det kommer ikke for sent!
          
   
 4 Se, i ham er det en oppblåst og uærlig sjel.
          Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.
          
   
 5 Sannelig, vinen er troløs.
          Den stolte skal ikke nå sitt mål.
          Som dødsriket sperrer han opp gapet,
          han er umettelig som døden.
          Han samler alle folkeslag hos seg,
          sanker sammen alle folk.

Ve undertrykkeren
 6 Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, med spottord og gåter. De skal si:
        
          Ve den som skaffer seg rikdom som ikke er hans
          – hvor lenge? –
          og gjør seg rik på pantsatt gods!
          
   
 7 Långiverne dine reiser seg brått,
          de som får deg til å skjelve, våkner.
          Da skal du bli deres bytte.
          
   
 8 For du har plyndret mange folkeslag;
          nå skal resten av folkene plyndre deg
          til gjengjeld for menneskeblodet
          og volden mot landet og byen
          og alle som bor der.
          
   
 9 Ve den som skaffer seg urett vinning til sitt hus
          og legger redet sitt høyt
          for å berge seg fra ondskapens hånd!
          
   
10 Til skam for ditt hus har du planlagt
          å gjøre ende på mange folk;
          du setter ditt eget liv på spill.
          
   
11 For steinen i muren skal rope,
          og bjelken i treverket skal svare.
          
   
12 Ve den som bygger en by med blod
          og grunnlegger den med urett!
          
   
13 Se, dette kommer fra Herren over hærskarene:
          Det folkene strever for, går opp i flammer,
          folkeslagene sliter seg ut til ingen nytte.
          
   
14 Jorden skal fylles med kunnskap
          om Herrens herlighet
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
15 Ve den som skjenker sin neste,
          blander gift i drikken og gjør ham beruset
          for å se ham naken.
          
   
16 Du blir mett av skam og ikke av ære.
          Så drikk, du også, og vis at du har forhud!
          Begeret i Herrens høyre hånd
          skal komme til deg,
          og din ære skal skjules av skam.
          
   
17 Volden mot Libanon skal komme over deg,
          mishandlingen av dyrene skal ramme deg.
          Du utøste menneskers blod,
          øvet vold mot landet
          og byen og alle som bor der.
          
   
18 Hva hjelper et gudebilde
          som en håndverker har skåret ut,
          et støpt bilde som gir falske svar?
          Men håndverkeren stoler på sitt eget arbeid
          og lager stumme avguder.
          
   
19 Ve den som sier: «Våkn opp!» til en trestokk,
          «Stå opp!» til en målløs stein.
          Hva slags svar kan den gi?
          Visst er den kledd i gull og sølv,
          men det er ikke ånd i den.
          
   
20 Herren er i sitt hellige tempel;
          vær stille for ham, hele jorden!
Hab 2,4 viser til Esek 14,14, Rom 1,17, Gal 3,11, Hebr 10,38
Note: i ham: fienden.
Hab 2,5 viser til Ordsp 27,20
Note: vinen: En bibelkommentar fra ▶Qumran har «rikdommen».
Hab 2,9 viser til Jer 6,13
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.