Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Tredje Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

Forrige kapittelNeste kapittel

Andre offerlover
7Dette er loven om skyldofferet, høyhellig er det:  2 På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal skyldofferdyret slaktes. Blodet skal presten stenke rundt om på alteret,  3 og alt fettet skal han ofre: fetthalen, fettet som dekker innvollene,  4 begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene.  5 Presten skal la det gå opp i røyk på alteret som gaveoffer for Herren. Dette er skyldofferet.  6 Alle menn som er prester, kan spise av det. På et hellig sted skal det spises. Høyhellig er det.
   
 7 Med skyldofferet skal det være som med syndofferet; samme lov gjelder for dem begge. Det skal tilhøre den presten som gjør soning med det.  8 Og den presten som bærer fram et brennoffer for noen, skal få skinnet av det offerdyret som han har båret fram.  9 Ethvert grødeoffer som bakes i ovn, kokes i gryte eller stekes på helle, skal tilhøre den presten som bærer dem fram. 10 Men alle andre grødeoffer, enten de er blandet med olje eller er tørre, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene like mye som den andre.
   
11 Dette er loven om fredsofferet som blir ofret til Herren:
   
12 Dersom noen bærer det fram som takkoffer, skal han sammen med takkofferet bære fram runde usyrede kaker med olje i, usyrede flate brød, smurt med olje, og fint mel som er blandet med olje og knadd til kaker. 13 I tillegg til kakene skal han bære fram syret brød som sitt offer sammen med takkofferet og fredsofferet. 14 Av ofrene skal han gi ett av hvert slag i gave til Herren. Det skal tilhøre presten som stenker blodet av fredsofferet på alteret. 15 Kjøttet av et fredsoffer som er takkoffer, skal spises samme dag som det bæres fram. Ikke noe av det må bli liggende til neste morgen.
   
16 Dersom slaktofferet hans er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som det bæres fram. Men det som blir igjen, kan spises dagen etter. 17 Dersom det ennå er noe igjen av offerkjøttet den tredje dagen, skal det brennes opp. 18 Men hvis noen likevel spiser kjøttet av fredsofferet den tredje dagen, vil Gud ikke ha glede i den som har ofret det, og det blir ikke regnet ham til gode. Det er urent, og den som spiser av det, fører skyld over seg.
   
19 Offerkjøtt som berører noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise slikt kjøtt. 20 Men en person som spiser kjøtt av Herrens fredsoffer med urenhet på seg, skal støtes ut fra sitt folk. 21 Når en person berører noe urent, enten det er urenhet på et menneske eller det er et urent dyr eller noe annet urent og motbydelig, og han så spiser kjøtt av Herrens fredsoffer, da skal han støtes ut fra folket sitt.
   
22 Herren sa til Moses: 23 Si til israelittene:
        Dere skal ikke spise fett, verken av okse, sau eller geit.
24 Fettet av selvdøde dyr og av dyr som er revet i hjel, kan brukes til hva som helst, men dere må aldri spise det. 25 For hver den som spiser fettet av dyr som det ofres gaveoffer av til Herren, skal støtes ut fra folket sitt. 26 Dere må ikke spise blod verken av fugl eller fe, hvor dere enn bor. 27 Hver den som spiser noe slags blod, skal støtes ut fra folket sitt.
   
28 Herren sa til Moses: 29 Si til israelittene:
        Den som vil bære fram et fredsoffer til Herren, skal komme med det offeret han vil gi Herren av fredsofferet sitt.
30 Med egne hender skal han komme med det som et Herrens gaveoffer. Han skal komme med både fettet og bryststykket, og bryststykket skal svinges som et svingeoffer for Herrens ansikt. 31 Presten skal la fettet på alteret gå opp i røyk. Men bryststykket skal Aron og sønnene hans ha. 32 Det høyre låret skal dere gi presten som gave av fredsofferet deres. 33 Den av Arons sønner som bærer fram blodet og fettet av fredsofferet, skal ha det høyre låret som sin del. 34 For brystet som svinges, og låret som gis i gave, tar jeg imot fra israelittene når de bærer fram sine fredsoffer. Jeg gir dem til presten Aron og sønnene hans. Dette er en evig forskrift for israelittene.
   
35 Dette er den delen Aron og sønnene hans skal ha av Herrens gaveoffer den dagen de føres fram for å gjøre prestetjeneste for Herren. 36 Dette påla Herren israelittene å gi dem den dagen de blir salvet. Dette er en evig forskrift for dem gjennom alle slekter.
   
37 Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og fredsofferet, 38 som Herren ga Moses på Sinai-fjellet den dagen han påla israelittene å bære fram sine offer for Herren i Sinai-ørkenen.
Note: takkoffer: ▶offer og soning.
3 Mos 7,30 viser til 2 Mos 29,24f, 3 Mos 10,14f, 3 Mos 23,17ff, 4 Mos 6,19f
Note: svingeoffer: Offergaver ble ofte viet til Herren ved å bli svingt fram og tilbake foran alteret. Jf. 8,27–29; 2 Mos 29,24. ▶offer og soning.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»