Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

Kapittel 17
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Judas synd er skrevet opp
17Judas synd er skrevet opp med jerngriffel
          og risset inn med diamantstift
          på deres hjertetavle
          og på alterhornene,
          
   
 2 mens barna deres minnes
          altrene og Asjera-stolpene de hadde
          under frodige trær
          og på høye hauger,
          
   
 3 fjellene på marken.
        
          Din rikdom, alle dine skatter
          og offerhaugene dine
          gir jeg til plyndring
          på grunn av synden overalt i landet ditt.
          
   
 4 Av deg selv må du gi avkall på
          den eiendommen jeg ga deg.
          Jeg gjør deg til slave for fiendene dine
          i landet du ikke kjenner.
          For dere har satt fyr på min vrede,
          den skal brenne for alltid.

Stol ikke på mennesker
     5 Så sier Herren:
          Forbannet er den mann
          som stoler på mennesker
          og søker sin styrke i kjøtt og blod
          og vender hjertet bort fra Herren.
          
   
 6 Han blir som en busk i ødemarken,
          han får ikke se det gode komme,
          han holder til i en ørken av stein,
          i det salte landet der ingen bor.
          
   
 7 Velsignet er den mann
          som stoler på Herren
          og setter sin lit til ham.
          
   
 8 Han er lik et tre
          som er plantet ved vann
          og strekker røttene mot bekken.
          Det frykter ikke når heten kommer,
          løvet er grønt.
          Det engster seg ikke i tørketider
          og slutter ikke å bære frukt.
          
   
 9 Hjertet er mer svikefullt enn noe annet,
          det kan ikke helbredes.
          Hvem kan forstå det?
          
   
10 Jeg, Herren, er den
          som gransker hjerter og prøver nyrer.
          Jeg lønner hver mann etter hans ferd,
          etter frukten av hans gjerninger.

Dom over urett og frafall
    11 En rapphøne som ruger på egg
          den ikke selv har lagt,
          slik er den som skaffer seg rikdom med urett.
          Midt i livet må han forlate den,
          til slutt står han der som en narr.
          
   
12 En herlig trone,
          opphøyd fra begynnelsen av,
          er stedet for vår helligdom.
          
   
13 Herre, du Israels håp,
          alle som forlater deg, skal bli til skamme;
          de i landet som vender seg bort fra deg,
          skal skrives opp.
          For de har forlatt Herren,
          kilden med levende vann.

Frels meg du, så blir jeg frelst
    14 Helbred meg, Herre, så blir jeg helbredet,
          frels meg du, så blir jeg frelst.
          For du er min lovsang.
          
   
15 Se, de sier til meg:
          «Hvor er Herrens ord?
          La det komme!»
          
   
16 Men jeg har ikke tryglet deg om
          å sende noe ondt,
          jeg har ikke lengtet etter en ulykkesdag.
          Du vet hva leppene mine har sagt,
          det er rett framfor deg.
          
   
17 Bli ikke til redsel for meg!
          Du er min tilflukt på ulykkens dag.
          
   
18 La forfølgerne bli til skamme,
          og ikke jeg.
          La dem bli slått av skrekk,
          og ikke jeg!
          La en ulykkesdag komme over dem,
          knus dem dobbelt opp!

Hold sabbatsdagen hellig
19 Dette sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkeporten, der Judas konger går inn og ut, og i alle portene i Jerusalem, 20 og si til dem: Hør Herrens ord, dere Juda-konger, hele Juda og alle som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.
   
21 Så sier Herren: Så sant dere har livet kjært, vokt dere for å bære noen bør på sabbatsdagen og komme inn gjennom Jerusalems porter med den. 22 Dere må ikke bære noe ut av husene deres på sabbatsdagen og ikke gjøre noe arbeid. Dere skal holde sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres. 23 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv, de adlød ikke og tok ikke imot formaning.
   
24 Om dere hører på meg, sier Herren, og ikke bærer noen bør inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid, 25 da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, og som kjører med hester og vogner, få komme inn gjennom portene i denne byen, både de og stormennene deres, mennene i Juda og de som bor i Jerusalem. Denne byen skal bestå til evig tid. 26 Da skal de komme fra byene i Juda og landet omkring Jerusalem, fra Benjamin-landet, lavlandet, fjellandet og Negev for å bære fram brennoffer, slaktoffer, grødeoffer og røkelse og komme med takkoffer til Herrens hus.
   
27 Men om dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, men bærer bører og kommer inn gjennom Jerusalems porter med dem på sabbatsdagen, da setter jeg ild på portene. Den skal fortære borgene i Jerusalem, den skal ikke slukne.
Note : alterhornene: =horn, alterhorn.
Jer 17,2 viser til Jer 3,6
Jer 17,3 viser til Jer 15,13ff
Jer 17,8 viser til Sal 1,3
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mars 2021

Dagens Bibelord

Efesarane 5,1–11

Les i nettbibelen

1Ja, likna Gud, de som er hans kjære born. 2Lev i kjærleik, liksom Kristus elska oss og gav seg sjølv for oss som ei gåve og eit offer, ein velluktande ange for Gud. ... Vis hele teksten

1Ja, likna Gud, de som er hans kjære born. 2Lev i kjærleik, liksom Kristus elska oss og gav seg sjølv for oss som ei gåve og eit offer, ein velluktande ange for Gud. 3Hor, alle slag ureinskap og eigesjuke må ikkje eingong nemnast mellom dykk; slikt sømer seg ikkje mellom dei heilage. 4Rå ord, tåpeleg tale og grovt snakk er òg uhøveleg. Sei heller Gud takk! 5For det skal de vita at ingen som driv hor, lever eit ureint liv eller er eigesjuk, har arverett til Kristi og Guds rike, for dette er avgudsdyrking. 6Lat ingen narra dykk med tomme ord, for det er slikt som gjer at Guds vreide kjem over dei ulydige. 7Gjer ikkje felles sak med slike! 8Ein gong var de sjølve mørker, men no – i Herren – er de lys. Så lev som born av lyset! 9For fruktene av lyset viser seg i alt som er godt, i rettferd og i sanning. 10Prøv då kva som er til glede for Herren! 11Ta ikkje del i dei gjerningane som høyrer mørkret til, for dei ber inga frukt; avslør dei heller.