Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Apostlenes gjerninger

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

Forrige kapittelNeste kapittel

Peter og Johannes for Rådet
4Mens de ennå talte til folket, ble de overrasket av prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne,  2 som var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus.  3 De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede blitt sent.  4 Men mange av dem som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn var nå omkring fem tusen.
   
 5 Dagen etter kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem.  6 Også øverstepresten Annas var der, og Kaifas, Johannes og Aleksander, sammen med de andre som var i slekt med øversteprestene.  7 De lot apostlene bli ført fram og forhørte dem: «Med hvilken kraft og i hvilket navn har dere gjort dette?»
   
 8 Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem: «Rådsherrer og eldste i folket!  9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann og blir spurt om hvordan han er blitt helbredet, 10 så skal dere alle, og hele Israels folk, vite dette: Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus, nasareeren, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. 11 Han er
           steinen som ble vraket av dere bygningsmenn,
           men som er blitt hjørnestein.
12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
   
13 Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus, 14 og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot. 15 De sendte dem ut av rådssalen og møttes for å rådslå med hverandre. 16 De sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenlyst under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte for det. 17 Men dette må ikke få lov til å spre seg mer blant folk. Derfor skal vi true dem så de ikke taler til noe menneske mer i dette navnet.» 18 De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham. 20 Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» 21 Da truet de dem enda mer, men lot dem gå. For de fant ingen mulighet til å straffe dem så lenge hele folket lovpriste Gud for det som var skjedd. 22 Mannen som var blitt helbredet ved dette underet, var jo over førti år.
Bønn og fellesskap
23 Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. 24 Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 du lot Den hellige ånd si dette gjennom din tjener David, vår far:
           Hvorfor er folkeslag i opprør?
           Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
          
   
26  Jordens konger reiser seg,
           fyrstene slår seg sammen
           mot Herren og hans Salvede.
27 Ja, i denne byen slo de seg sannelig sammen mot din hellige tjener Jesus, som du salvet. Både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningfolkene og Israels stammer – 28 alle har de gjort det som du ved din hånd og din vilje hadde bestemt skulle skje. 29 Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. 30 Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener.»
   
31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
   
32 Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. 33 Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle. 34 Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene 35 og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. 36 Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. 37 Han solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Apg 4,1 viser til Luk 22,4-52, Apg 5,24, Apg 23,8
Note: sjefen for tempelvakten: sjefen for en gruppe tjenestemenn under Det høye råd. I rang sto han bare under øverstepresten. ▶vaktstyrken. saddukeerne: retning innenfor jødedommen som ikke trodde på oppstandelsen.
Note: rådsherrer … skriftlærde: Det høye råd besto av overprester, eldste og skriftlærde. ▶Rådet, Det høye råd.
Note: Annas, Kaifas, Johannes, Aleksander: Annas var øversteprest i 6–15 e.Kr., hans svigersønn, Kaifas, i 18–36 e.Kr. Johannes og Aleksander er ukjente.
Apg 4,8 viser til Luk 12,11f
Apg 4,18 viser til Apg 5,28f
Apg 4,25 viser til Sal 2,1f
Apg 4,27 viser til Luk 23,6ff
Apg 4,36 viser til Apg 9,27
Note: levitt: en underordnet medhjelper for prestene. ▶levitter.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.