Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Peters første brev

Kapittel 3
1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

Ord til ektefolk
3På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel,  2 når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.  3 La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere,  4 men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud.  5 For slik smykket de hellige kvinnene seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn,  6 slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.
   
 7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er den svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.
Å lide for rettferdighets skyld
 8 Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet.  9 Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.
          
   
10  Den som vil elske livet
           og se gode dager,
           må holde tungen borte fra det som er ondt,
           og leppene borte fra svikefull tale.
          
   
11  Han må vende seg bort fra det onde
           og gjøre det gode,
           søke fred og jage etter den.
          
   
12  For Herrens øyne følger de rettferdige,
           og hans øre lytter til deres bønn.
           Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde.
13 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? 14 Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, 15  men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16 Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. 17 Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.
Dåpen og det nye livet
    18 For Kristus selv led for synder,
          én gang for alle,
          den rettferdige for urettferdige,
          for å føre dere fram til Gud.
          Med kroppen døde han,
          men ved Ånden ble han gjort levende,
          
   
19 og slik gikk han bort og forkynte
          for åndene som var i fangenskap.
20 De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann. 21 Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – 22 han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham.
1 Pet 3,1 viser til Ef 5,22+
1 Pet 3,8 viser til Rom 12,14ff
1 Pet 3,9 viser til Matt 5,39+, 1 Tess 5,15
Note : Nei, velsign … velsignelse: kan også oversettes «Nei, velsign heller, for til det er dere kalt, slik at dere kan arve velsignelse».
1 Pet 3,20 viser til 2 Pet 3,9
Note : åtte i alt: Noah og familien hans. Jf. 1 Mos 7,13.
1 Pet 3,21 viser til Tit 3,5+, Hebr 10,22
Note : en bønn til Gud om en god samvittighet: kan også oversettes «et løfte til Gud fra en god samvittighet» eller «en god samvittighets bønn til Gud».
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»