Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens tempelberg
2Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem:
          
   
 2 I de siste dager skal det skje
          at Herrens tempelberg skal stå urokkelig
          som det høyeste av fjellene
          og rage over høydene.
          Dit skal alle folkeslag strømme.
          
   
 3 Mange folk skal dra av sted og si:
          «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
          til Jakobs Guds hus,
          så han kan lære oss sine veier
          og vi kan ferdes på hans stier.
          For lov skal gå ut fra Sion,
           Herrens ord fra Jerusalem.»
          
   
 4 Han skal dømme mellom folkeslag
          og skifte rett for mange folk.
          De skal smi sverdene om til plogskjær
          og spydene til vingårdskniver.
          Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
          ikke lenger læres opp til krig.
          
   
 5 Kom, Jakobs hus,
          la oss vandre i Herrens lys!

Herrens dag
     6 Du har forkastet folket ditt, Jakobs hus.
          For der er det fullt av spådommer
          og av tegntydere, som hos filisterne,
          overalt er det fremmede.
          
   
 7 Landet er fullt av sølv og gull,
          overalt er det skattkamre.
          Landet er fullt av hester,
          overalt er det vogner.
          
   
 8 Landet er fullt av avguder,
          folk tilber noe de selv har laget
          med sine egne hender og fingre.
          
   
 9 Mennesket er bøyd,
          hver mann er fornedret.
          Tilgi dem ikke!
          
   
10 Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde!
          
   
11 Den stolte må slå øynene ned,
          menns hovmod skal bøyes.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
12 For det kommer en dag fra Herren over hærskarene
          da alt som er hovmodig og høyt,
          alt som kneiser,
          skal fornedres,
          
   
13 alle sedertrær på Libanon,
          så høye og kneisende de er,
          alle eiker i Basan,
          
   
14 alle høye fjell,
          alle kneisende høyder,
          
   
15 alle opphøyde tårn,
          alle festningsmurer,
          
   
16 alle Tarsis-skip
          og alle herlige skuter.
          
   
17 Menneskets stolthet skal bøyes
          og menns hovmod fornedres.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
18 Med avgudene er det slutt for alltid.
          
   
19 Da skal folk gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
20 Den dagen skal menneskene kaste fra seg
          til moldvarp og flaggermus
          avgudene av sølv og gull
          som de har laget seg og tilber.
          
   
21 De skal gjemme seg i fjellhuler og bergkløfter
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
22 Hold opp med å stole på mennesket,
          som bare har pust i nesen.
          Hva er vel mennesket å regne for?
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»