Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
103Av David.
        
          Velsign Herren, min sjel!
          Alt som i meg er,
          velsign hans hellige navn.
          
   
 2 Velsign Herren, min sjel!
          Glem ikke alt det gode han gjør.
          
   
 3 Han tilgir all din skyld
          og leger alle dine sykdommer.
          
   
 4 Han frir ditt liv fra graven
          og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
          
   
 5 Han metter ditt liv med det gode,
          du blir ung igjen som ørnen.
          
   
 6 Herren skaper rettferd,
          han lar alle undertrykte få sin rett.
          
   
 7 Han kunngjorde sine veier for Moses,
          sine gjerninger for Israels folk.
          
   
 8 Barmhjertig og nådig er Herren,
          sen til vrede og rik på miskunn.
          
   
 9 Han anklager ikke for alltid
          og er ikke for evig harm.
          
   
10 Han gjør ikke gjengjeld for våre synder,
          han lønner oss ikke etter vår skyld.
          
   
11 Så høy som himmelen er over jorden,
          så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham.
          
   
12 Så langt som øst er fra vest,
          tar han syndene våre bort fra oss.
          
   
13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,
          er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.
          
   
14 For han vet hvordan vi er skapt,
          han husker at vi er støv.
          
   
15 Dagene mennesket får, er som gress,
          det blomstrer som blomsten på marken.
          
   
16 Når vinden farer over den, er den borte,
          stedet den sto på, vet ikke lenger av den.
          
   
17 Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet
          over dem som frykter ham.
          Hans rettferd når til barnebarn,
          
   
18 til dem som holder hans pakt
          og husker hans bud,
          så de følger dem.
          
   
19 Herren har reist sin trone i himmelen,
          han rår som konge over alt.
          
   
20 Velsign Herren, dere hans engler,
          dere sterke helter som lydige setter hans ord i verk.
          
   
21 Velsign Herren, alle hans hærskarer,
          dere tjenere som setter hans vilje i verk.
          
   
22 Velsign Herren, alle hans skapninger,
          overalt hvor han rår.
          Velsign Herren, min sjel!
Note: sine veier: det Gud ville gjøre. Jf. 2 Mos 33,13.
Sal 103,19 viser til Sal 9,8+
Sal 103,20 viser til Sal 29,1f+
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»