Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til filipperne

1 2 3 4

Forrige kapittel

Glede, bønn og fred
4Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære!
   
 2 Jeg formaner deg, Evodia, og deg, Syntyke: Kom til enighet i Herren!  3 Og jeg ber også deg, du som med rette heter Synzygos, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har navnene sine skrevet i livets bok.
   
 4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!  5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.  6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.  7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
   
 8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!  9 Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.
Takk for gaven
10 Det gleder meg stort i Herren at deres omsorg for meg nå skyter nye skudd. Dere har nok hatt omtanke for meg før også, men hadde ikke mulighet til å gjøre noe med det. 11 Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har.
          
   
12 Jeg vet hva det er å ha det trangt,
          og hva det er å ha overflod.
          I alt og i alle ting er jeg innviet,
          å være mett og å være sulten,
          å ha overflod og å lide nød.
          
   
13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.
14 Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød. 15 Dere vet selv, filippere, at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menigheten som førte regnskap med meg over gitt og mottatt. 16 Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte. 17 Det er jo ikke gaven jeg er ute etter, men frukten av den, og den skal bli godskrevet dere rikelig. 18 Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, og at jeg nå har nok. Ja, jeg har mer enn nok, nå når Epafroditus er kommet med sendingen fra dere – den var som en god duft, et offer Gud tar imot med glede. 19 Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. 20 Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen.
Sluttord
21 Hils hver og en av de hellige i Kristus Jesus. Mine søsken her hilser dere. 22 Alle de hellige hilser dere, særlig de som er i keiserens tjeneste. 23 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
Forrige kapittel

23. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 13,10–17

Les i nettbibelen

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. ... Vis hele teksten

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» 13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud. 14Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» 15«Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» 17Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.