Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel
20Presten Pasjhur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremia tale disse profetiske ordene.  2 Da slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i gapestokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus.
   
 3 Dagen etter slapp Pasjhur Jeremia løs fra gapestokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke Pasjhur, men «Redsel på alle kanter».  4 For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Og hele Juda vil jeg gi over i hendene på kongen av Babel. Han skal føre dem i eksil til Babel og hugge dem ned med sverd.  5 All rikdom i denne byen gir jeg i fiendenes hender, alt de har strevd for, alle kostbarhetene og alle Juda-kongenes skatter. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babel.  6 Du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babel. Der skal du dø, og der skal du begraves, både du og alle vennene dine som du har profetert løgn for.
Profeten kan ikke svikte kallet
     7 Du lokket meg, Herre,
          og jeg lot meg lokke.
          Du ble for sterk for meg og vant.
          Jeg er til latter hele dagen,
          alle spotter meg.
          
   
 8 Hver gang jeg snakker, må jeg skrike.
          «Vold og ran!» roper jeg.
          For Herrens ord er blitt
          til spott og skam for meg hele dagen.
          
   
 9 Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham.
          Aldri mer skal jeg tale i hans navn.»
          Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte.
          Den var innestengt i knoklene mine.
          Jeg strevde for å stå imot,
          men jeg greide det ikke.
          
   
10 For jeg hører mange som hvisker:
          «Redsel på alle kanter!
          Meld ham! Vi skal melde ham.»
          Hvert menneske jeg hadde fred med,
          venter på mitt fall.
          «Kanskje lar han seg lokke,
          så vi vinner og kan hevne oss på ham.»
          
   
11 Men Herren er med meg
          som en veldig kriger.
          Derfor skal de som forfølger meg,
          snuble og ikke vinne.
          De skal bli helt til skamme,
          for de mislykkes,
          en evig vanære som aldri blir glemt.
          
   
12 Herre over hærskarene,
          du som prøver den rettferdige,
          som ser nyrer og hjerte,
          la meg få se at du tar hevn over dem,
          for jeg har lagt fram min sak for deg.
          
   
13 Syng for Herren, lovpris Herren,
          for han berger den fattiges liv
          fra voldsmenns hånd.
          
   
14 Forbannet er den dagen
          da jeg ble født!
          Den dagen min mor fødte meg,
          skal ikke være velsignet!
          
   
15 Forbannet er den mannen
          som kom til min far med nyheten:
          «Det er født deg et barn, en gutt»
          og gjorde ham inderlig glad.
          
   
16 La den mannen bli som de byene
           Herren ødela uten medlidenhet.
          La ham høre skrik om morgenen
          og hærrop midt på dagen
          
   
17 fordi han ikke drepte meg i mors liv,
          så min mor kunne bli min grav
          og alltid gå med barn.
          
   
18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv
          for å se strev og sorg
          og ende mine dager i skam?
Jer 20,2 viser til Jer 37,15, Joh 18,22, Apg 23,2, 2 Kor 11,24f
Note: Benjamin-porten: trolig i den nordre delen av Jerusalems bymur.
Jer 20,18 viser til Job 3,11ff
Forrige kapittelNeste kapittel

27. november 2021

Dagens bibelord

Openberringa 5,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg at han som sat på trona, hadde ein bokrull i høgre handa. Det var skrive på rullen, både inni og utanpå, og han var forsegla med sju segl. 2Då såg eg ein mektig engel som ropa med høg røyst: «Kven er verdig til å opna boka og bryta segla?» ... Vis hele teksten

1Og eg såg at han som sat på trona, hadde ein bokrull i høgre handa. Det var skrive på rullen, både inni og utanpå, og han var forsegla med sju segl. 2Då såg eg ein mektig engel som ropa med høg røyst: «Kven er verdig til å opna boka og bryta segla?» 3Men korkje i himmelen eller på jorda eller under jorda var det nokon som kunne opna boka eller sjå i henne. 4Då gret eg sårt, fordi ingen vart funnen verdig til å opna boka eller sjå i henne. 5Men ein av dei eldste sa til meg: «Gråt ikkje! For løva av Juda-stammen, Davids rotskot, har sigra og kan opna boka med dei sju segla.»