Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Apostlenes gjerninger

Kapittel 11
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Forrige kapittelNeste kapittel

Peter i Jerusalem
11Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.  2 Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham og sa:  3 «Du har tatt inn hos uomskårne og spist sammen med dem.»  4 Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist:
   
 5 «Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg ba, kom jeg i ekstase og fikk et syn. Noe dalte ned, akkurat som en stor duk som ble firt ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.  6 Jeg så nærmere på den og gransket den, og da fikk jeg se de firbeinte dyrene på jorden, de ville dyrene, krypdyrene og fuglene under himmelen.  7 Jeg hørte også en røst si til meg: ‘Ta for deg, Peter, slakt og spis.’  8 Jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre! For aldri er noe vanhellig og urent kommet inn i min munn.’  9 For andre gang lød røsten fra himmelen: ‘Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.’ 10 Dette hendte tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen. 11 I det samme sto det tre menn utenfor huset hvor vi bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. 12 Ånden sa til meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å nøle. Disse seks brødrene reiste også med, og vi gikk inn i mannens hus. 13 Han fortalte oss hvordan han i sitt eget hus hadde sett en engel som sa: ‘Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. 14 Han skal tale til deg med ord som blir til frelse for deg og hele ditt hus.’ 15 Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. 16 Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ 17 Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
   
18 Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»
De første kristne i Antiokia
19 De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som begynte med Stefanus, reiste omkring, helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de forkynte ikke Ordet for andre enn jøder. 20 Da noen av dem, folk fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, forkynte de evangeliet om Herren Jesus også for de gresktalende. 21 Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren. 22 Ryktet om dem kom også menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia. 23 Da han kom dit og fikk se hva Guds nåde hadde gjort, ble han glad, og han formante alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte. 24 For han var en god mann, fylt av Hellig Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren. 25 Han dro så til Tarsos for å oppsøke Saulus, 26 som han fant og tok med seg til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og ga mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne».
   
27 På den tiden kom det noen profeter fra Jerusalem til Antiokia. 28 En av dem, han som het Agabos, sto fram og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle ramme hele verden. Det var den som kom under keiser Claudius. 29 Da ble disiplene enige om at hver av dem skulle gi så mye han kunne avse, for å hjelpe de av søsknene som bodde i Judea. 30 Dette gjorde de, og de sendte gaven med Barnabas og Saulus til de eldste.
Apg 11,3 viser til Apg 10,27f
Apg 11,5 viser til Apg 10,9ff
Note : vi bodde: En del håndskrifter har «jeg bodde».
Apg 11,28 viser til Apg 21,10
Note : Claudius: romersk keiser 41–54 e.Kr.
Apg 11,30 viser til Apg 12,25
Note : de eldste: ledere i de kristne menighetene. =tjenester.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»