Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Det ødelagte beltet
13Dette sa Herren til meg: «Gå og kjøp deg et belte av lin og spenn det om livet, men la det ikke komme i vann!»  2 Så kjøpte jeg et belte, som Herren hadde sagt, og spente det om livet.
   
 3 Da kom Herrens ord til meg for annen gang:  4 «Ta beltet du kjøpte, det du har om livet. Stå opp og gå til Eufrat! Der skal du gjemme det i en bergsprekk.»  5 Så gikk jeg og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.
   
 6 Lang tid etter sa Herren til meg: «Stå opp og gå til Eufrat og hent beltet som jeg befalte deg å gjemme der!»  7 Jeg gikk til Eufrat, gravde opp beltet og tok det bort fra stedet der jeg hadde gjemt det. Og se, beltet var ødelagt. Det dugde ikke til noe.
   
 8 Da kom Herrens ord til meg:  9 Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas og Jerusalems store overmot. 10 Dette onde folket nekter å høre på mine ord, de følger sitt egenrådige hjerte og følger andre guder for å tjene dem og tilbe dem. De skal bli som dette beltet, det som ikke duger til noe. 11 For slik beltet slutter tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels hus og hele Judas hus nær til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg. Men de ville ikke høre.
De knuste vinkrukkene
12 Du skal si dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver krukke skal fylles med vin. De kommer til å si til deg: «Tror du ikke vi vet at hver krukke skal fylles med vin!» 13 Da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle som bor i dette landet, både kongene som sitter på Davids trone, prestene, profetene og alle som bor i Jerusalem, og de blir fulle. 14 Jeg skal knuse dem mot hverandre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg viser ikke medfølelse, skåner ikke og er ikke barmhjertig; jeg skal ødelegge dem.
Vær ikke hovmodige
    15 Hør og lytt, vær ikke hovmodige!
          For Herren taler.
          
   
16 Gi ære til Herren, deres Gud,
          før han gjør det mørkt,
          før dere snubler og faller
          på fjellene i skumringen.
          Dere håper på lys,
          men han gjør det til dødsskygge
          og tykk tåke.
          
   
17 Men vil dere ikke høre på dette,
          må min sjel gråte i det skjulte
          over hovmodet deres,
          gråte og gråte, tårene strømmer fra øyet,
          for Herrens flokk blir ført i fangenskap.
          
   
18 Si til kongen og kongens mor:
          Sett dere lenger nede!
          For den praktfulle kronen
          er falt av hodet på dere.
          
   
19 Byene i Negev er stengt,
          det er ingen som åpner.
          Hele Juda er ført i eksil,
          bortført til siste mann.

Jerusalems skam
    20 Løft blikket og se
          dem som kommer fra nord!
          Hvor er flokken du fikk,
          de praktfulle sauene dine?
          
   
21 Hva vil du si
          når betrodde menn som du selv har lært opp,
          blir satt til befalingsmenn over deg?
          Da blir du grepet av rier
          som en fødende kvinne.
          
   
22 Du sier i ditt hjerte:
          «Hvorfor skal dette hende meg?»
          På grunn av din store skyld
          ble kjolekanten løftet opp
          og lemmene utsatt for vold.
          
   
23 Kan en fra Kusj skifte sin hud
          eller en leopard sine flekker?
          Da kunne også dere gjøre godt,
          dere som er opplært til å gjøre ondt.
          
   
24 Jeg skal spre dem lik halmstrå
          som fyker av sted med ørkenvinden.
          
   
25 Det blir din lodd,
          den delen jeg måler opp for deg,
          sier Herren,
          fordi du glemte meg
          og satte din lit til løgn.
          
   
26 Jeg skal selv løfte kjolekanten
          opp over ansiktet på deg
          så din skam blir synlig,
          
   
27 ditt ekteskapsbrudd, din vrinsking
          og ditt skamløse horeliv.
          Jeg så det motbydelige du drev med
          på haugene og ute på marken.
          Ve deg, Jerusalem, du som ikke renser deg!
          Hvor lenge skal dette vare?
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.