Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

Forrige kapittelNeste kapittel

Stammene øst for Jordan
5Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn. – Han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten hans gitt til etterkommerne av Josef, Israels sønn. Og Ruben ble ikke ført opp med førstefødselsretten i slektsregisteret.  2 Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham skulle fyrsten komme. Men Josef hadde førstefødselsretten. –
   
 3 Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn, var Henok, Pallu, Hesron og Karmi.  4 Joels sønn var Sjemaja, hans sønn var Gog og hans sønn Sjimi.  5 Hans sønn var Mika, hans sønn Reaja og hans sønn Baal.  6 Hans sønn var Beera, som kong Tiglat-Pileser av Assur førte i eksil. Han var leder for Rubens stamme.  7 Hans brødre, slekt for slekt, slik de var innført i slektshistorien, var Je'iel, høvdingen, Sakarja  8 og Bela, sønn av Asas, som var sønn av Sjema, Joels sønn.
        De bodde i Aroer og helt bort til Nebo og Baal-Meon.
 9 Østover bosatte de seg helt til ørkenen som strekker seg fra elven Eufrat; for buskapen deres hadde økt mye i Gilead-landet. 10 I Sauls dager førte de krig mot hagrittene og beseiret dem. De bosatte seg i teltene deres i hele området østenfor Gilead.
   
11 Gads stamme bodde rett imot dem i Basan-landet, helt til Salka. 12 Joel var overhodet blant dem; nest etter ham kom Sjafam, og så Janai, dommeren i Basan, 13 og deres brødre, familie for familie: Mikael, Mesjullam, Sjeba, Jorai, Jakan, Sia og Eber, sju i alt. 14 Disse var sønnene til Abihajil, som var sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jahdo, som var sønn av Bus. 15 Ahi, sønn av Abdiel, Gunis sønn, var familieoverhode for dem. 16 De bodde i Gilead og Basan og i småbyene der omkring og på alle beitemarkene i Saron, så langt de strekker seg. 17 Alle ble ført inn i slektsregisteret i de dager da Jotam var konge i Juda og Jeroboam var konge i Israel.
   
18 Rubens stamme, Gads stamme og halvparten av Manasses stamme hadde djerve menn som bar skjold og sverd og spente buen, og som var opplært til krig. De hadde 44 760 stridsdyktige menn. 19 De førte krig mot hagrittene, Jetur, Nafisj og Nodab. 20 De fikk hjelp imot dem, og hagrittene og alle som var med dem, ble overgitt i deres hender. For de ropte til Gud under kampen, og de ble bønnhørt fordi de satte sin lit til ham. 21 De tok med seg fiendens buskap: 50 000 kameler, 250 000 småfe, 2000 esler og dessuten 100 000 mennesker. 22 Det var mange drepte og falne, for denne krigen var fra Gud. Siden bodde de der i stedet for hagrittene helt til eksilet.
   
23 Den ene halvparten av Manasses stamme bodde i landet fra Basan og til Baal-Hermon, Senir og Hermon-fjellet. Og de ble tallrike. 24 Overhodene for deres familier var: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jahdiel. De var tapre krigere og berømte menn, overhoder for sine familier.
   
25 Men de var troløse mot sine fedres Gud. De drev hor med de gudene som andre folk i landet dyrket, de som Gud hadde utryddet for dem. 26 Da oppildnet Israels Gud Tiglat-Pileser mot dem, kongen av Assur, han som de også kalte Pul. Han førte dem i eksil, både rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme. Han førte dem til Halah, Habor, Hara og Gosan-elven, der de er den dag i dag.
1 Krøn 5,26 viser til 2 Kong 15,29, 2 Kong 17,6
Note: Halah … Gosan-elven: steder i Mesopotamia. Jf. 2 Kong 17,6.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. oktober 2021

Dagens Bibelord

Forkynneren 4,17–5,6

Les i nettbibelen

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. ... Vis hele teksten

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. 1Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! 2Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord. 3Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham! 4Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det. 5La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? 6Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud! 6