Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til romerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittelNeste kapittel
3Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen?  2 Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.  3 Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap?  4 Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet:
           For at du skal få rett når du taler,
           og vinne når du fører sak.
 5 Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss?  6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?  7 Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder?  8 Skal vi ikke da like godt gjøre det onde, så det gode kan komme? Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.
Alle er skyldige
 9 Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10 For det står skrevet:
           Det finnes ikke én som er rettferdig,
           ikke en eneste.
          
   
11  Det finnes ikke én som forstår,
           ikke én som søker Gud.
          
   
12  Alle er kommet på avveier,
           alle er fordervet.
           Det finnes ikke én som gjør det gode,
           ikke en eneste.
          
   
13  Strupen deres er en åpen grav,
           på tungen har de svik,
           under leppene ormegift,
          
   
14  munnen er full av forbannelse og bitterhet.
          
   
15  De er raske på foten når de vil utøse blod,
          
   
16  der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet.
          
   
17  Fredens vei kjenner de ikke.
          
   
18  Frykt for Gud har de ikke for øye.
19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
Rettferdighet ved troen
21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
Rom 3,5 viser til Job 34,10ff
Rom 3,8 viser til Rom 6,1
Rom 3,10 viser til Sal 14,1ff
Rom 3,15 viser til Jes 59,7f
Rom 3,19 viser til Gal 3,21f
Rom 3,21 viser til Rom 1,17, Fil 3,9
Note: loven og profetene: en samlebetegnelse for hele GT. Jf. Matt 5,17; 7,12.
Rom 3,23 viser til Rom 3,9
Rom 3,24 viser til Matt 20,28+, Ef 1,7, Ef 2,8, Tit 3,5ff
Note: frikjøpt: Uttrykket brukes ofte om slaver som ble kjøpt fri med løsepenger. ▶slektssamfunn og justis.
Rom 3,25 viser til 2 Mos 25,17, 3 Mos 16,14ff, Apg 13,38f, 1 Joh 2,2, 1 Joh 4,10
Note: soningsstedet: På den store soningsdagen (3 Mos 16) bar øverstepresten fram et syndoffer for hele folket og stenket blod på «soningsstedet», trolig en gjenstand oppå lovkisten. Jf. 2 Mos 25,21f; Hebr 9,5.
Rom 3,30 viser til Apg 15,9-11
Note: Gud er én: jødenes trosbekjennelse, sjemá (hebr. for «Hør!»). Jf. 5 Mos 6,4.
Rom 3,31 viser til Rom 8,4
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»