Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Klagesangene

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

FJERDE SANG 4
   א Gullet har mistet sin glans,
          det fine gullet er forandret!
          De hellige steinene ligger strødd
          på alle gatehjørner.
          
   
 2 ב Sions utvalgte sønner,
          verdt sin vekt i gull,
          blir regnet som leirkar,
          et verk fra pottemakerens hånd!
          
   
 3 ג Selv sjakaler holder spenene fram,
          de lar ungene suge.
          Men folket, min datter, er blitt hjerteløst
          som strutsen i ørkenen.
          
   
 4 ד Spedbarna er tørste,
          tungen klistrer seg til ganen.
          Småbarna tigger om brød,
          men ingen gir dem en bit.
          
   
 5 ה De som spiste lekre retter,
          faller om i gatene.
          De som ble fostret opp i skarlagen,
          kaster seg over dyngene.
          
   
 6 ו Skylden til folket, min datter,
          er større enn synden i Sodoma,
          som brått ble ødelagt
          uten at noen hadde rørt henne.
          
   
 7 ז De innvidde i folket mitt var renere enn snø,
          mer skinnende enn melk.
          Kroppen deres var rødere enn koraller,
          lemmene var av safir.
          
   
 8 ח De er blitt svartere enn sot,
          en kjenner dem ikke igjen på gaten.
          Huden strammer seg om knoklene,
          den er blitt tørr som ved.
          
   
 9 ט Bedre var det å falle for sverd
          enn å falle for sult,
          tæres bort og bli drept
          av åkrer uten grøde.
          
   
10 י Kjærlige kvinner
          koker barna sine,
          de er blitt maten deres.
          Folket, min datter, er knust.
          
   
11 כ Herren har øst av sin harme,
          tømt ut sin brennende vrede.
          Han har satt fyr på Sion,
          grunnvollene fortæres av ild.
          
   
12 ל Ingen konge på jorden,
          ingen i hele verden trodde
          at en motstander eller fiende
          kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
          
   
13 מ Det hendte fordi profetene syndet
          og prestene førte skyld over seg.
          De lot blodet av rettferdige
          flyte i byen.
          
   
14 נ Blinde flakker de om i gatene,
          tilsølt med blod,
          ingen kan røre
          klærne deres.
          
   
15 ס «Av veien! Uren!» roper folk til dem.
          «Av veien! Ikke rør!»
          De flykter og flakker omkring.
          Alle folkeslag sier: «De får ikke bo her.»
          
   
16 פ Herren selv har spredt dem,
          han vil ikke se dem lenger.
          De aktet ikke prestene
          og var ikke nådige mot de gamle.
          
   
17 ע Vi holder ut, øynene blir såre,
          vi ser forgjeves etter hjelp.
          Vi har stått på vakt og speidet
          etter et folk som ikke kunne hjelpe.
          
   
18 צ De voktet hvert skritt vi tok,
          vi kunne ikke gå på gatene våre.
          Enden var nær, vår tid var ute,
          ja, enden var kommet.
          
   
19 ק De som jaget oss, var raskere
          enn ørnene under himmelen.
          Over fjellene forfulgte de oss,
          i ørkenen lå de og lurte på oss.
          
   
20 ר Herrens salvede, vår pust,
          ble fanget i gravene deres.
          Det var om ham vi sa:
          «I hans skygge skal vi leve blant folkene.»
          
   
21 ש Fryd og gled deg, datter Edom,
          du som bor i landet Us.
          Men begeret kommer også til deg,
          du skal bli full og kle deg naken.
          
   
22 ת Din skyld er betalt, datter Sion,
          aldri mer vil han føre deg bort.
          Men din skyld, datter Edom, straffer han deg for,
          dine synder viser han fram.
Note: strutsen: Den bryr seg ikke om ungene sine. Jf. Job 39,19ff.
Klag 4,13 viser til Jer 26,8ff
Klag 4,17 viser til Jes 30,5-7, Jer 37,5-8, Esek 29,6ff
Note: et folk: egypterne.
Klag 4,20 viser til 2 Kong 25,5f, Jer 52,8-11
Note: Herrens salvede, vår pust: kongen.
Klag 4,21 viser til Sal 137,7, Jer 25,15-21, Jer 49,12, Esek 25,12ff, Esek 35,2ff
Note: Us: Jobs hjemland. >Job 1,1. I 1 Mos 36,28 er Us et personnavn med tilknytning til landet Edom.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 12,13–21

Les i nettbibelen

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» ... Vis hele teksten

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» 15Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.» 16Så fortalte han dem en lignelse:«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ 20Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’ 21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»