Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel
9Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.
Fredsfyrsten
     2 Det folket som vandrer i mørket,
          ser et stort lys.
          Over dem som bor i dødsskyggens land,
          stråler lyset fram.
          
   
 3 Du lot dem juble høyt
          og gjorde gleden stor.
          De gledet seg for ditt ansikt
          som en gleder seg over kornhøsten,
          som en jubler når krigsbytte deles.
          
   
 4 For åket som tynget,
          stokken over skuldrene
          og staven til slavedriveren
          har du brutt i stykker som på Midjans dag.
          
   
 5 Ja, hver støvel som trampet,
          og hver kappe tilsølt med blod
          skal brennes og bli til føde for ilden.
          
   
 6 For et barn er oss født,
          en sønn er oss gitt.
          Herreveldet er lagt på hans skulder.
          Han har fått navnet
          Underfull rådgiver, Veldig Gud,
          Evig far, Fredsfyrste.
          
   
 7 Så skal herreveldet være stort
          og freden uten ende
          over Davids trone og hans kongerike.
          Han skal gjøre det fast og holde det oppe
          ved rett og rettferdighet
          fra nå og for alltid.
           Herren over hærskarene skal gjøre dette
          i sin brennende iver.

Guds hånd er løftet
     8 Et ord har Herren sendt mot Jakob,
          det har slått ned i Israel.
          
   
 9 Og de har fått kjenne det, hele folket,
          Efraim og de som bor i Samaria,
          de som stolte og hovmodige sa:
          
   
10 «Teglsteiner har falt,
          vi bygger opp igjen med tilhugget stein.
          Morbærtrær er felt,
          vi planter sedertrær i stedet.»
          
   
11 Da ga Herren motstanderen deres, Resin, makt over dem
          og hisset opp fiendene deres,
          
   
12 arameerne fra øst
          og filisterne fra vest.
          De fortærte Israel med vidåpen munn.
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
13 Men folket vendte ikke om
          til ham som slo det,
          de søkte ikke Herren over hærskarene.
          
   
14 Da hogg Herren av Israel både hode og hale,
          palmegrein og siv på én dag.
          
   
15 Den eldste og den fornemme er hodet,
          halen er profeten som lærer bort løgn.
          
   
16 De som ledet dette folket,
          førte dem vill,
          de som skulle ledes, ble villedet.
          
   
17 Derfor sparte ikke Herren de unge mennene deres,
          mot farløse og enker var han ikke barmhjertig.
          For alle var ugudelige og onde,
          hver munn talte dårskap.
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
18 Ja, uretten brant som en ild
          og fortærte torn og tistel,
          den satte tetteste skogen i brann,
          røyken steg høyt til værs.
          
   
19 Landet er satt i brann
          fordi Herren over hærskarene er harm,
          og folket er blitt til føde for ilden.
          Det er ingen som sparer sin bror.
          
   
20 De bet til høyre, men var sultne,
          og åt til venstre, men ble ikke mette.
          Hver mann eter sin neste,
          
   
21 Manasse eter Efraim, og Efraim eter Manasse.
          Sammen går de mot Juda.
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.
Jes 9,1 viser til Matt 4,15ff
Note: Sebulon, Naftali: to av stammene lengst nord i Israel; de var de første som ble angrepet av assyrerne. Jf. 2 Kong 15,29. veien til havet: karavaneveien fra Damaskus som gikk nord for Gennesaretsjøen og over Jisreel-sletten til Middelhavet; her et mindre landområde ute ved kysten, sør for Karmel.
Jes 9,4 viser til Jes 10,26, Jes 14,5-25
Note: Midjans dag: da Gideon seiret over midjanittene. Jf. Dom 7,23ff.
Jes 9,6 viser til 1 Mos 49,10, Dom 13,18, Mi 5,4, Sak 9,10, Luk 1,31, Luk 2,7-11, Joh 3,16, Rom 8,32, Ef 2,14ff
Note: et barn: en konge av Davids ætt (Messias).
Jes 9,8 viser til Jes 55,10f
Note: Jakob: >4 Mos 23,7.
Jes 9,11 viser til 2 Kong 16,7-9, Jes 5,25, Jes 10,4
Note: Resin: Jf. 7,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»