Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til romerne

Kapittel 3
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittelNeste kapittel
3Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen?  2 Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.  3 Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap?  4 Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet:
           For at du skal få rett når du taler,
           og vinne når du fører sak.
 5 Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss?  6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?  7 Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder?  8 Skal vi ikke da like godt gjøre det onde, så det gode kan komme? Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.
Alle er skyldige
 9 Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10 For det står skrevet:
           Det finnes ikke én som er rettferdig,
           ikke en eneste.
          
   
11  Det finnes ikke én som forstår,
           ikke én som søker Gud.
          
   
12  Alle er kommet på avveier,
           alle er fordervet.
           Det finnes ikke én som gjør det gode,
           ikke en eneste.
          
   
13  Strupen deres er en åpen grav,
           på tungen har de svik,
           under leppene ormegift,
          
   
14  munnen er full av forbannelse og bitterhet.
          
   
15  De er raske på foten når de vil utøse blod,
          
   
16  der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet.
          
   
17  Fredens vei kjenner de ikke.
          
   
18  Frykt for Gud har de ikke for øye.
19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
Rettferdighet ved troen
21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
Rom 3,5 viser til Job 34,10ff
Rom 3,8 viser til Rom 6,1
Rom 3,10 viser til Sal 14,1ff
Rom 3,15 viser til Jes 59,7f
Rom 3,19 viser til Gal 3,21f
Rom 3,21 viser til Rom 1,17, Fil 3,9
Note : loven og profetene: en samlebetegnelse for hele GT. Jf. Matt 5,17; 7,12.
Rom 3,23 viser til Rom 3,9
Rom 3,24 viser til Matt 20,28+, Ef 1,7, Ef 2,8, Tit 3,5ff
Note : frikjøpt: Uttrykket brukes ofte om slaver som ble kjøpt fri med løsepenger. =slektssamfunn og justis.
Rom 3,25 viser til 2 Mos 25,17, 3 Mos 16,14ff, Apg 13,38f, 1 Joh 2,2, 1 Joh 4,10
Note : soningsstedet: På den store soningsdagen (3 Mos 16) bar øverstepresten fram et syndoffer for hele folket og stenket blod på «soningsstedet», trolig en gjenstand oppå lovkisten. Jf. 2 Mos 25,21f; Hebr 9,5.
Rom 3,30 viser til Apg 15,9-11
Note : Gud er én: jødenes trosbekjennelse, sjemá (hebr. for «Hør!»). Jf. 5 Mos 6,4.
Rom 3,31 viser til Rom 8,4
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»