Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 11
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Den rettferdige kongen
11En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe,
          og et skudd skal spire fram fra hans røtter.
          
   
 2 Herrens ånd skal hvile over ham,
          en Ånd med visdom og forstand,
          en Ånd med råd og styrke,
          en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren.
          
   
 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren.
          Han skal ikke dømme etter det øynene ser,
          og ikke skifte rett etter det ørene hører.
          
   
 4 Han skal dømme fattige rettferdig,
          i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet.
          Han skal slå landet med sin munns ris
          og drepe de urettferdige med pusten fra sine lepper.
          
   
 5 Rettferd skal være beltet om livet
          og troskap beltet om hoftene hans.
          
   
 6 Da skal ulven bo sammen med lammet
          og leoparden legge seg hos kjeet.
          Kalv og ungløve skal beite sammen
          mens en smågutt gjeter dem.
          
   
 7 Ku og bjørn skal beite,
          ungene deres legge seg sammen,
          og løven skal ete halm som oksen.
          
   
 8 Spedbarnet skal leke ved slangens hule
          og barnet strekke hånden ut mot ormebolet.
          
   
 9 Ingen skal skade eller ødelegge noe
          på hele mitt hellige fjell.
          For landet er fylt av kjennskap til Herren
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
10 Den dagen skal Isais rotskudd
          stå som et banner for folkene.
          Folkeslagene skal søke ham,
          og hans bolig skal være herlig.

De bortførte skal vende tilbake
    11 Den dagen skal Herren for annen gang
          rekke hånden ut for å kjøpe fri
          resten av folket sitt,
          de som er igjen fra Assur, Egypt, Patros, Kusj,
          Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene.
          
   
12 Han skal løfte et banner for folkene,
          samle de fordrevne av Israel
          og føre sammen de spredte av Juda
          fra de fire verdenshjørner.
          
   
13 Da skal Efraims misunnelse forsvinne
          og Judas fiendskap ryddes ut.
          Efraim skal ikke misunne Juda
          og Juda ikke være fiendtlig mot Efraim.
          
   
14 De skal slå ned på filisternes skulder i vest,
          sammen skal de plyndre folkene i øst.
          De skal legge hånd på Edom og Moab,
          ammonittene må adlyde dem.
          
   
15 Da skal Herren tørke ut
          havbukten ved Egypt
          og svinge hånden over Storelven.
          Med en sterk storm
          skal han kløyve den i sju bekkefar
          så en kan gå tørrskodd over.
          
   
16 Og det skal være en vei
          for den resten som er igjen
          av Herrens folk fra Assur,
          slik det var for israelittene
          den dagen de dro opp fra Egypt.
Jes 11,1 viser til Jes 4,2, Am 9,11, Rom 15,12
Note : Isai: kong Davids far. Jf. 1 Sam 16,11ff; 22,7.
Jes 11,10 viser til Sak 2,15, Joh 1,14, Rom 15,12, Åp 5,5
Note : Isais rotskudd: Jf. v. 1.
Jes 11,11 viser til 2 Mos 15,16, Jes 10,21, Esek 29,14
Note : Patros: «landet i sør», Øvre Egypt. Kusj: stormakt som lå sør for Egypt, og som styrte over Egypt ca. 760–656 f.Kr. Sinear: >1 Mos 11,2. Hamat: >2 Sam 8,9. Jf. Jes 10,9.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. mars 2021

Dagens Bibelord

Galatarane 2,11–16

Les i nettbibelen

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.