Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
9Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.
Fredsfyrsten 2 Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. 3 Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. 4 For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midjans dag. 5 Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes og bli til føde for ilden. 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. 7 Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver. Guds hånd er løftet 8 Et ord har Herren sendt mot Jakob, det har slått ned i Israel. 9 Og de har fått kjenne det, hele folket, Efraim og de som bor i Samaria, de som stolte og hovmodige sa: 10 «Teglsteiner har falt, vi bygger opp igjen med tilhugget stein. Morbærtrær er felt, vi planter sedertrær i stedet.» 11 Da ga Herren motstanderen deres, Resin, makt over dem og hisset opp fiendene deres, 12 arameerne fra øst og filisterne fra vest. De fortærte Israel med vidåpen munn. Men harmen hans har ikke lagt seg med dette, hånden er fremdeles løftet. 13 Men folket vendte ikke om til ham som slo det, de søkte ikke Herren over hærskarene. 14 Da hogg Herren av Israel både hode og hale, palmegrein og siv på én dag. 15 Den eldste og den fornemme er hodet, halen er profeten som lærer bort løgn. 16 De som ledet dette folket, førte dem vill, de som skulle ledes, ble villedet. 17 Derfor sparte ikke Herren de unge mennene deres, mot farløse og enker var han ikke barmhjertig. For alle var ugudelige og onde, hver munn talte dårskap. Men harmen hans har ikke lagt seg med dette, hånden er fremdeles løftet. 18 Ja, uretten brant som en ild og fortærte torn og tistel, den satte tetteste skogen i brann, røyken steg høyt til værs. 19 Landet er satt i brann fordi Herren over hærskarene er harm, og folket er blitt til føde for ilden. Det er ingen som sparer sin bror. 20 De bet til høyre, men var sultne, og åt til venstre, men ble ikke mette. Hver mann eter sin neste, 21 Manasse eter Efraim, og Efraim eter Manasse. Sammen går de mot Juda. Men harmen hans har ikke lagt seg med dette, hånden er fremdeles løftet. Jes 9,1 viser til Matt 4,15ff Note : Sebulon, Naftali: to av stammene lengst nord i Israel; de var de første som ble angrepet av assyrerne. Jf. 2 Kong 15,29. veien til havet: karavaneveien fra Damaskus som gikk nord for Gennesaretsjøen og over Jisreel-sletten til Middelhavet; her et mindre landområde ute ved kysten, sør for Karmel. Jes 9,3 viser til Sal 4,8, Sal 119,162 Jes 9,4 viser til Jes 10,26, Jes 14,5-25 Note : Midjans dag: da Gideon seiret over midjanittene. Jf. Dom 7,23ff. Jes 9,6 viser til 1 Mos 49,10, Dom 13,18, Mi 5,4, Sak 9,10, Luk 1,31, Luk 2,7-11, Joh 3,16, Rom 8,32, Ef 2,14ff Note : et barn: en konge av Davids ætt (Messias). Jes 9,7 viser til 2 Kong 19,31, Sal 8,7, Sal 72,5ff, Dan 7,14, Luk 1,32, 1 Kor 15,27 Jes 9,11 viser til 2 Kong 16,7-9, Jes 5,25, Jes 10,4 Note : Resin: Jf. 7,1. Jes 9,14 viser til 2 Kong 17,3ff, Jes 10,33, Jes 19,15 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.