Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 62
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Sion får sin herlighet igjen
62For Sions skyld vil jeg ikke tie,
          for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig
          før hennes rettferd bryter fram som lysglans
          og hennes frelse flammer som en fakkel.
          
   
 2 Folkeslag skal se din rettferd
          og alle konger din herlighet.
          Du skal få et nytt navn
          som Herren selv skal kunngjøre.
          
   
 3 Du skal bli en herlig krans i Herrens hånd,
          et kongelig diadem i din Guds åpne hånd.
          
   
 4 Du skal ikke lenger kalles Den forlatte,
          og landet skal ikke lenger kalles Det som er lagt øde.
          Men du skal hete Den jeg har kjær,
          og landet ditt Den jeg har tatt til ekte.
          For Herren har deg kjær
          og vil ta landet til ekte.
          
   
 5 Som en ung mann gifter seg med en jomfru,
          skal dine sønner gifte seg med deg,
          som en brudgom gleder seg over sin brud,
          skal din Gud glede seg over deg.
          
   
 6 Jeg har satt vaktmenn ut
          på murene dine, Jerusalem.
          De skal aldri tie,
          verken dag eller natt.
          Dere som påkaller Herren,
          ikke unn dere ro!
          
   
 7 La ham ikke få ro
          før han bygger Jerusalem opp igjen
          og gjør henne til en lovsang på jorden.
          
   
 8 Herren sverger ved sin høyre hånd
          og ved sin veldige arm:
          Jeg vil aldri mer gi kornet ditt
          til mat for fiendene dine,
          og ikke skal fremmede drikke den nye vinen
          som du har slitt for.
          
   
 9 Nei, de som høster, skal spise
          og prise Herren.
          De som sanker, skal drikke
          i mine hellige tempelgårder.
          
   
10 Fram, fram gjennom portene,
          rydd vei for folket!
          Bygg vei, bygg vei
          og rens den for stein!
          Reis et banner for folkene!
          
   
11 Nå lar Herren det høres til jordens ende:
          Si til datter Sion:
          Se, din frelse kommer!
          De han fikk som lønn, er med ham,
          de han vant, går foran ham.
          
   
12 De skal kalles Det hellige folket,
          de som er løst ut av Herren,
          og selv skal du kalles Den etterspurte,
          byen som ikke er forlatt.
Jes 62,4 viser til Jes 60,15
Note : Den jeg har tatt til ekte: >54,5.
Jes 62,8 viser til Jes 65,21f
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.