Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

Kapittel 16
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittel

Innsamlingen til de hellige i Jerusalem
16Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia.  2 Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer.  3 Når jeg er kommet, skal jeg gi anbefalingsbrev til dem dere finner skikket, og sende dem til Jerusalem med gaven.  4 Om det er nødvendig at også jeg reiser, kan de dra sammen med meg.
Hilsener og sluttord
 5 Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia. Der reiser jeg bare igjennom,  6 men hos dere vil jeg nok bli en stund, kanskje vinteren over. Så kan dere utruste meg for reisen videre, hvor den nå går.  7 Denne gangen besøker jeg dere ikke bare på gjennomreise. Jeg håper å kunne bli en tid hvis Herren tillater det.  8 I Efesos blir jeg til pinse.  9 For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange.
   
10 Dersom Timoteus kommer, så sørg for at han kan kjenne seg trygg hos dere. For han gjør Herrens gjerning akkurat som jeg selv. 11 Derfor skal ingen se ned på ham. Hjelp ham videre på reisen og la ham fare med fred, så han kan komme tilbake. For jeg og våre søsken venter på ham.
   
12 Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med brødrene. Men han er slett ikke villig til å reise nå; han kommer så snart han får anledning.
   
13 Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! 14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
   
15 Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige. 16 Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg. 17 Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet. De har oppveid savnet av dere 18 og beroliget både meg og dere. Ha respekt for slike som dem.
   
19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn. 20 Alle våre søsken her sender sin hilsen. Hils hverandre med et hellig kyss!
   
21 Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd. 22 Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta! 23 Herren Jesu nåde være med dere! 24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Note : innsamlingen til de hellige: pengeinnsamlingen til de nødlidende i menigheten i Jerusalem. Jf. v. 3; Apg 24,17; Rom 15,26; 2 Kor 8,6; Gal 2,10.
1 Kor 16,8 viser til Note : I Efesos: Paulus skriver 1 Kor i Efesos. =byer.
Note : åpne dører: et bilde på at folk er åpne for evangeliet. Jf. Apg 14,27; 2 Kor 2,12; Kol 4,3; Åp 3,8.
1 Kor 16,11 viser til 1 Tim 4,12
Note : søsken: Paulus bruker ofte dette ordet når han tiltaler og omtaler sine medkristne. =søsken.
1 Kor 16,12 viser til 1 Kor 1,12
Note : brødrene: Jf. v. 17.
1 Kor 16,15 viser til 1 Kor 1,16
Note : en første frukt: bilde som spiller på førstegrøden, det første som ble modent av korn og frukt i avlingen.
1 Kor 16,22 viser til Gal 1,8f, Åp 22,20
Note : Marana ta!: aram. bønnerop som betyr «Kom, Herre!» Jf. Åp 22,20. Ordene kan også deles på en annen måte: maran ata, «Herren er kommet» eller «Herren kommer».
Forrige kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.