Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds kjærlighet til Israel
11Da Israel var ung,
          fikk jeg ham kjær,
          fra Egypt kalte jeg min sønn.
          
   
 2 Men jo mer jeg ropte på dem,
          desto mer gikk de bort fra meg.
          De ofret til Baal-gudene,
          tente offerild for gudebilder.
          
   
 3 Det var jeg som lærte Efraim å gå
          og tok dem på armen.
          Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem.
          
   
 4 Jeg dro dem med menneskebånd,
          med kjærlighets tau.
          Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet,
          jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
          
   
 5 De skal ikke vende tilbake til Egypt,
          men Assur skal være deres konge,
          for de nektet å vende om.
          
   
 6 Sverdet skal rase i byene deres,
          bryte bommene i stykker og ete om seg
          på grunn av planene deres.
          
   
 7 Folket mitt henger fast ved sitt frafall fra meg.
          De roper sammen til ham som er i det høye,
          men han reiser dem ikke opp.
          
   
 8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim,
          overgi deg, Israel?
          Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma,
          gjøre med deg som med Sebojim?
          Hjertet vender seg i meg,
          all min medlidenhet våkner.
          
   
 9 Jeg vil ikke følge min brennende vrede,
          ikke ødelegge Efraim en gang til.
          For jeg er Gud og ikke et menneske,
          hellig midt iblant dere.
          Jeg vil ikke komme med redsel.
          
   
10 Herren skal de følge,
          som en løve skal han brøle.
          Når han brøler, skal hans barn
          komme skjelvende fra vest.
          
   
11 Skjelvende skal de komme
          som en fugl fra Egypt,
          som en due fra Assur.
          Jeg vil la dem bo i husene sine,
          sier Herren.
Note : spedbarn: kan også oversettes «åk».
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.