Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Når kongen regjerer med rettferd
32Se, med rettferd skal kongen regjere
          og stormenn styre med rett.
          
   
 2 De skal være som et ly mot vinden
          og et skjul mot styrtregn,
          som rennende bekker i tørt land,
          som skyggen av en mektig klippe
          på utpint jord.
          
   
 3 Seende øyne blir ikke blinde,
          hørende ører skal lytte.
          
   
 4 Tankeløse hjerter skal lære å forstå,
          stammende tunger skal tale lett og klart.
          
   
 5 Dåren skal ikke lenger kalles stormann
          og kjeltringen ikke kalles fornem.
          
   
 6 For dåren taler dårskap,
          hans hjerte volder ondt:
          Han gjør gudløs gjerning,
          taler galt om Herren,
          lar den sultne savne mat
          og den tørste mangle drikke.
          
   
 7 Kjeltringens våpen er onde.
          Han legger skamløse planer,
          vil skade de hjelpeløse med løgn
          når den fattige taler sin sak.
          
   
 8 Men stormannen legger store planer.
          Han står fast på det som er stort.

Før frelsestiden kommer
     9 Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst!
          Trygge døtre, lytt til mitt ord!
          
   
10 I dager og år skal dere skjelve, dere trygge.
          For vinhøsten slår feil,
          frukthøsten kommer ikke.
          
   
11 Skjelv, dere sorgløse,
          skjelv, dere trygge!
          Kle dere nakne,
          bind sekkestrie om hoftene!
          
   
12 De klager over brystene,
          over de herlige åkrene,
          over de fruktbare vinstokkene,
          
   
13 over mitt folks jord,
          der torn og tistel skyter opp,
          ja, over hvert lykkelig hus
          i den jublende byen.
          
   
14 For borgen er oppgitt
          og den larmende byen forlatt.
          Haug og vakttårn er for alltid
          blitt gjemmesteder
          der villesler gleder seg
          og buskaper beiter,
          
   
15 helt til Ånd blir øst ut over oss
          fra det høye.
          Da skal ørkenen bli til en frukthage,
          og en frukthage skal regnes som skog.
          
   
16 I ørkenen skal retten slå seg ned,
          i frukthagen skal rettferdighet bo.
          
   
17 Da skal rettferds verk være fred,
          rettferds gjerning trygghet og ro
          til evig tid.
          
   
18 Mitt folk skal bo på en fredelig boplass,
          i trygge hjem og på sikre hvilesteder.
          
   
19 Skogen skal felles og falle,
          byen skal synke i dypet.
          
   
20 Salige er dere
          som sår ved alle vann,
          og som lar okse og esel
          gå fritt omkring.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.