Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jeg forkynner noe nytt
48Hør dette, Jakobs hus,
          dere som kalles med Israels navn
          og er kommet fra Judas kilde,
          dere som sverger ved Herrens navn
          og påkaller Israels Gud,
          men ikke i sannhet og rettferd!
          
   
 2 De kaller seg etter den hellige byen
          og støtter seg til Israels Gud.
           Herren over hærskarene er hans navn.
          
   
 3 De første ting har jeg fortalt fra før.
          Fra min munn gikk det ut, jeg forkynte det.
          Brått handlet jeg, og det skjedde.
          
   
 4 For jeg vet at du er hard,
          med sener av jern i nakken
          og panne av bronse.
          
   
 5 Derfor har jeg fortalt det fra før,
          latt deg få høre det før det hendte,
          så du ikke skulle si:
          «Mitt gudebilde har gjort det,
          bildet jeg har skåret ut og støpt,
          har befalt det.»
          
   
 6 Du har hørt det, se nå alt sammen!
          Kan ikke dere fortelle det?
          Fra nå av lar jeg deg få høre noe nytt,
          skjulte ting som du ikke vet om.
          
   
 7 Nå blir de skapt, ikke før.
          Du har ikke hørt om dem før i dag,
          så du ikke skulle si:
          «Se, jeg visste det!»
          
   
 8 Du verken hørte eller visste det fra før,
          ditt øre var ikke åpent for det.
        
          For jeg vet hvor troløs du er,
          fra du var i mors liv,
          ble du kalt en synder.
          
   
 9 For mitt navns skyld holder jeg min harme tilbake,
          for min æres skyld legger jeg bånd på meg
          og utrydder deg ikke.
          
   
10 Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv,
          jeg har prøvet deg i lidelsens smelteovn.
          
   
11 For min skyld,
          for min skyld handler jeg,
          ellers ville jeg bli vanæret!
          Min ære gir jeg ikke til noen annen.
          
   
12 Hør på meg, Jakob,
          du Israel, som jeg har kalt!
          Jeg er Han.
          Jeg er den første,
          jeg er også den siste.
          
   
13 Ja, min hånd har grunnlagt jorden,
          min høyre hånd har bredt himmelen ut.
          Jeg kalte dem fram, og sammen sto de der.
          
   
14 Kom sammen, alle, og hør!
          Hvem blant dem har fortalt dette?
          Han som Herren elsker,
          skal utføre hans vilje med Babel,
          hans arm er over kaldeerne.
          
   
15 Jeg, jeg har talt og kalt ham,
          jeg har sendt ham
          og lar ham lykkes på veien.
          
   
16 Kom hit til meg og hør dette:
          Fra begynnelsen har jeg aldri talt i det skjulte,
          helt fra det skjedde, var jeg der.
          «Nå har Herren Gud
          sendt meg og sin Ånd.»
          
   
17 Så sier Herren,
          som løser deg ut,
          Israels Hellige:
          Jeg er Herren, din Gud,
          som lærer deg hva som hjelper,
          og fører deg på veien du skal gå.
          
   
18 Ville du bare høre på mine bud!
          Da ble din fred som elven,
          din rettferd som havets bølger.
          
   
19 Da ble din ætt som sanden,
          dine etterkommere som sandkorn;
          de ble ikke utryddet
          og navnet ikke utslettet hos meg.

Hjem fra Babel
    20 Dra ut fra Babel, forlat Kaldea!
          Fortell med jubelrop, la det høres,
          bring det ut til jordens ende. Si:
           Herren har løst ut sin tjener Jakob.
          
   
21 De tørstet ikke når han førte dem på øde steder,
          vann fra klippen lot han strømme fram for dem,
          han kløvde fjellet, og vann flommet ut.
          
   
22 De urettferdige har ingen fred, sier Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.