Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Egypt
19Budskap om Egypt.
        
          Se, Herren rir på raske skyer
          og kommer til Egypt.
          Egypts avguder skjelver for ham,
          og egypternes hjerte smelter i brystet.
          
   
 2 Jeg hisser opp egypter mot egypter,
          bror skal kjempe mot bror,
          mann mot mann,
          by mot by,
          kongerike mot kongerike.
          
   
 3 Det er tomt for ånd i egypterne,
          jeg gjør ende på planene deres.
          De vender seg til avguder og gjengangere,
          til gjenferd og spådomsånder.
          
   
 4 Men jeg vil overgi egypterne
          i en hard herres hånd.
          En mektig konge skal herske over dem,
          sier Herren, hærskarenes Herre.
          
   
 5 Da forsvinner vannet i havet,
          elven blir tørrlagt, den tørker.
          
   
 6 Elvefarene stinker,
          Nilens armer minker og blir tørrlagt,
          rør og siv visner.
          
   
 7 Gresset ved Nilens munning
          og alt som er sådd langs elven,
          tørker, blåser bort og forsvinner.
          
   
 8 Fiskerne sørger,
          alle som fisker med krok i Nilen, klager,
          de som setter garn i vannet,
          visner bort.
          
   
 9 De som arbeider med lin, blir til skamme,
          de som karder og vever, blir bleke.
          
   
10 Veverne sturer,
          dagarbeiderne er tunge til sinns.
          
   
11 Ja, dårer er fyrstene i Soan,
          faraos vismenn gir dumme råd.
          Hvordan kan dere si til farao:
          «Jeg er sønn av vismenn,
          sønn av fortidens konger?»
          
   
12 Hvor er nå vismennene dine?
          La dem kunngjøre og fortelle deg
          hvilken plan Herren over hærskarene
          har lagt for egypterne.
          
   
13 Fyrstene i Soan er dårer,
          fyrstene i Nof er blitt narret.
          Stammehøvdingene har ført Egypt vill.
          
   
14 Blant dem har Herren øst ut
          en ånd som gjør svimmel.
          De har fått egypterne til å fare vill
          hva de enn gjør,
          slik en drukken går seg vill i sitt eget spy.
          
   
15 For egypterne skal ingenting lykkes,
          enten det er hode eller hale,
          palmegrein eller siv som gjør det.
        
16 Den dagen skal egypterne være som kvinner. De skal skjelve av frykt fordi Herren over hærskarene har løftet sin hånd og svinger den over dem. 17 Juda-landet skal bli en skrekk for egypterne. Så ofte noen nevner det, skal de frykte den plan som Herren over hærskarene har lagt for dem.

   
18 Den dagen skal det være fem byer i Egypt som taler Kanaans språk og sverger troskap til Herren over hærskarene. En av dem skal hete Ir-Haheres.
   
19 Den dagen skal det være et alter for Herren midt i Egypt og en steinstøtte for Herren ved grensen. 20 Det skal være til tegn og vitnesbyrd for Herren over hærskarene i Egypt. Når de roper til Herren og klager over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann, og han skal fri dem ut. 21 Da skal Herren gi seg til kjenne for egypterne, på den dagen skal egypterne lære ham å kjenne. De skal dyrke ham med slaktoffer og grødeoffer, avlegge løfter for Herren og innfri dem. 22 Herren skal slå egypterne – slå, men også helbrede. De skal vende om til Herren, og han vil bønnhøre dem og helbrede dem.
   
23 Den dagen skal det være en hovedvei fra Egypt til Assur. Assyrerne skal komme til Egypt og egypterne til Assur, og Egypt skal tilbe sammen med Assur.
   
24 Den dagen skal Israel, den tredje sammen med Egypt og Assur, være en velsignelse for hele jorden. 25 Herren over hærskarene skal velsigne dem og si:
          Velsignet er Egypt, mitt folk,
          Assur, et verk av min hånd,
          og Israel, min eiendom!

   
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.