Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
132En sang ved festreisene.
        
           Herre, husk David
          og alt han holdt ut!
          
   
 2 Han sverget til Herren,
          ga Jakobs Mektige et løfte:
          
   
 3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus,
          ikke legge meg i sengen,
          
   
 4 ikke unne meg blund på øynene
          og ikke la øyelokkene hvile
          
   
 5 før jeg har funnet et sted for Herren,
          en bolig for Jakobs Mektige.»
          
   
 6 Vi hørte om paktkisten i Efrata,
          vi fant den på markene ved Jaar.
          
   
 7 La oss gå inn i hans bolig,
          kaste oss ned for hans fotskammel!
          
   
 8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested,
          du og paktkisten, som er din styrke.
          
   
 9 Dine prester skal kle seg i rettferd,
          dine trofaste skal rope av fryd.
          
   
10 For David, din tjeners skyld,
          vis ikke fra deg den du har salvet!
          
   
11 Herren har sverget til David
          et pålitelig ord han ikke går fra:
          «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
          
   
12 Hvis dine sønner holder min pakt
          og loven jeg vil lære dem,
          så skal også sønnene deres
          alltid sitte på din trone.»
          
   
13 For Herren har utvalgt Sion,
          henne vil han ha til bolig:
          
   
14 «Dette skal alltid være mitt hvilested,
          her vil jeg bo, for henne vil jeg ha.
          
   
15 Maten hennes vil jeg velsigne,
          de fattige metter jeg med brød,
          
   
16 prestene hennes kler jeg i frelse,
          de trofaste skal rope av fryd.
          
   
17 Der lar jeg et horn vokse fram for David,
          jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet.
          
   
18 Fienden vil jeg kle i skam,
          men på ham skal kronen stråle.»
Forrige kapittelNeste kapittel

28. januar 2022

Dagens bibelord

Romerne 4,1–8

Les i nettbibelen

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. ... Vis hele teksten

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.