Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
118Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Israel skal si:
          Evig varer hans miskunn.
          
   
 3 Arons hus skal si:
          Evig varer hans miskunn.
          
   
 4 De som frykter Herren, skal si:
          Evig varer hans miskunn.
          
   
 5 Jeg var i trengsel og ropte til Herren,
          han svarte og førte meg ut i åpent land.
          
   
 6 Herren er med meg, jeg frykter ikke.
          Hva kan mennesker gjøre meg?
          
   
 7 Herren er med meg, han hjelper meg,
          jeg kan se på dem som hater meg.
          
   
 8 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren
          enn å stole på mennesker.
          
   
 9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren
          enn å stole på fyrster.
          
   
10 Alle folkeslag omringet meg,
          i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
          
   
11 De var omkring meg på alle kanter,
          i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
          
   
12 De var omkring meg som bier.
          De sluknet som ild i tornekratt,
          i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
          
   
13 De presset meg hardt, jeg holdt på å falle,
          men Herren hjalp meg.
          
   
14 Herren er min styrke og min sang,
          han er blitt min frelse.
          
   
15 Hør, det er jubel og seiersrop
          i de rettferdiges telt!
           Herrens høyre hånd gjør storverk,
          
   
16 Herrens høyre hånd løfter opp.
           Herrens høyre hånd gjør storverk.
          
   
17 Jeg skal ikke dø, men leve
          og fortelle om Herrens gjerninger.
          
   
18 Hardt har Herren tuktet meg,
          men han overga meg ikke til døden.
          
   
19 Lukk rettferds porter opp for meg,
          jeg vil gå inn og prise Herren!
          
   
20 Dette er Herrens port,
          her går de rettferdige inn.
          
   
21 Jeg priser deg fordi du svarte meg,
          du ble min frelse.
          
   
22 Steinen som bygningsmennene vraket,
          er blitt hjørnestein.
          
   
23 Dette er Herrens eget verk,
          underfullt er det i våre øyne.
          
   
24 Dette er dagen som Herren har gjort;
          la oss juble og glede oss på den!
          
   
25 Herre, frels!
           Herre, la det lykkes!
          
   
26 Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
          Vi velsigner dere fra Herrens hus.
          
   
27 Herren er Gud, han lyser for oss.
          Bind festofferet til alterhornene med tau!
          
   
28 Du er min Gud, jeg takker deg,
          min Gud, jeg opphøyer deg.
          
   
29 Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
Sal 118,2 viser til Sal 115,9ff
Note: Arons hus: >115,110.
Sal 118,27 viser til 2 Mos 29,12
Note: Bind festofferet … tau: eller: «Dann en festprosesjon med greiner i hendene helt fram til alterhornene.» alterhornene: ▶horn. Jf. 2 Mos 27,1f.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.