Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Visdommen roper
8Hør, Visdommen roper,
          forstanden løfter sin røst.
          
   
 2 Visdommen stiller seg på toppen av høydene,
          ved veien, der stiene møtes.
          
   
 3 Ved portene i byen,
          der folk går inn, roper hun høyt:
          
   
 4 Dere menn, jeg roper til dere,
          min røst når ut til menneskene.
          
   
 5 Lær klokskap, dere uerfarne,
          få forstand i hjertet, dere dårer!
          
   
 6 Hør, jeg taler om det som er edelt,
          fra mine lepper kommer ærlige ord.
          
   
 7 Min tunge taler sannhet,
          mine lepper avskyr urett.
          
   
 8 Hvert ord fra min munn taler om rettferd,
          de er ikke svikefulle og falske.
          
   
 9 De er gode for den som forstår,
          og rette for den som finner kunnskap.
          
   
10 Ta imot min formaning heller enn sølv,
          og kunnskap framfor utsøkt gull.
          
   
11 For Visdommen er bedre enn perler,
          av alle skatter er ingen som hun.
          
   
12 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap;
          kunnskap og omtanke finnes hos meg.
          
   
13 Å frykte Herren er å hate det onde.
          Jeg hater hovmod og stolthet,
          den onde vei og all svikefull tale.
          
   
14 Råd og klokskap hører meg til,
          jeg er innsikt, jeg har styrke.
          
   
15 Ved meg hersker konger,
          og fyrster fastsetter hva som er rett.
          
   
16 Ved meg rår fyrster og stormenn,
          alle som styrer rettferdig.
          
   
17 Jeg elsker dem som elsker meg,
          og de som søker, finner meg.
          
   
18 Hos meg er velstand og prakt,
          rettferd og varig rikdom.
          
   
19 Min frukt er bedre enn det fineste gull,
          den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
          
   
20 Jeg går på rettferdighetens vei
          og holder meg på de rette stier.
          
   
21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg,
          og fyller skattkamrene deres.

Visdommens opphav
    22 Herren bar meg fram som sitt første verk,
          før hans gjerninger i fjerne tider.
          
   
23 Fra eldgammel tid ble jeg formet,
          i begynnelsen, før jorden ble til.
          
   
24 Jeg ble født da dypene ikke fantes
          og de vannrike kildene ikke var til.
          
   
25 Før fjellene var satt på plass,
          før høydene ble jeg født.
          
   
26 Han hadde ennå ikke laget jorden og marken
          og landjordens første støvkorn.
          
   
27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen
          og risset opp himmelranden over dypet,
          
   
28 da han ga kraft til skyene der oppe
          og kildene i dypet fikk styrke,
          
   
29 da han satte grense for havet
          så vannet stanset der han befalte,
          da han risset opp jordens grunnvoller.
          
   
30 Jeg var byggmester hos ham.
          Jeg var til glede for ham dag etter dag
          og lekte stadig for hans ansikt.
          
   
31 Jeg lekte på hans vide jord
          og gledet meg med menneskene.
          
   
32 Så hør nå på meg, barn!
          Salige er de som følger mine veier.
          
   
33 Hør på formaningen og bli vise,
          forakt den ikke!
          
   
34 Salig er det mennesket som hører på meg,
          som daglig våker ved dørene mine
          og holder vakt ved portene mine.
          
   
35 For den som finner meg, finner livet
          og vinner velvilje hos Herren.
          
   
36 Men den som ikke finner meg, skader sin sjel.
          Alle som hater meg, elsker døden.
Note: Visdommen: >1,20.
Note: byggmester: kan også oversettes «trofast venn». Jf. Åp 3,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. mai 2021

Dagens Bibelord

Matteus 22,17–22

Les i nettbibelen

17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, ... Vis hele teksten

17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21«Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.