Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Forrige kapittelNeste kapittel

Jetro hos Moses
18Jetro, presten i Midjan, svigerfar til Moses, fikk høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel – at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.  2 Da tok Jetro, svigerfar til Moses, med seg Sippora, hans kone, som Moses hadde sendt hjem,  3 og hennes to sønner. Den ene het Gersjom, for Moses hadde sagt: «Jeg er blitt innflytter i fremmed land.»  4 Den andre het Elieser, for: «Min fars Gud kom meg til hjelp og berget meg fra faraos sverd.»  5 Nå kom Jetro, svigerfaren, til Moses med sønnene og kona hans, i ørkenen hvor han hadde slått leir ved Guds fjell.  6 Han lot melde til Moses: «Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til deg med din kone og de to sønnene hennes.»  7 Da gikk Moses ut og møtte svigerfaren. Han bøyde seg ned for ham og kysset ham. De hilste på hverandre og gikk så inn i teltet.  8 Moses fortalte svigerfaren om alt det Herren hadde gjort med farao og egypterne for Israels skyld, om alt slitet og strevet de hadde hatt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.  9 Jetro gledet seg over alt det gode som Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde reddet dem fra egypternes hånd. 10 Jetro sa: «Velsignet er Herren som har reddet dere fra egypterne og fra farao, og som har reddet folket fra undertrykkelsen i Egypt. 11 For egypterne handlet i overmot mot dem, men nå vet jeg at Herren er større enn alle guder.» 12 Jetro, svigerfar til Moses, bar fram brennoffer og slaktoffer for Gud. Og Aron og alle Israels eldste kom og spiste med ham for Guds ansikt.
Jetro gir råd
13 Dagen etter satt Moses og skiftet rett blant folket. De sto omkring ham fra morgen til kveld. 14 Da svigerfaren så alt det han hadde å gjøre for dem, sa han: «Hva er det du påtar deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?» 15 Moses svarte svigerfaren: «Folket kommer til meg for å spørre Gud om råd. 16 Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem. Jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og lover.»
   
17 Da sa svigerfaren til ham: «Det er ikke bra, det du gjør. 18 Både du og folket som er hos deg, vil bli helt utslitt. Dette er altfor tungt for deg. Du kan ikke gjøre det alene. 19 Hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Du skal tre fram for Gud på vegne av folket og legge sakene deres fram for ham. 20 Du skal forklare dem forskriftene og lovene og gjøre dem kjent med den veien de skal gå, og de gjerningene de skal gjøre! 21 Men du skal se deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning. Du skal sette dem til å være førere over tusen, hundre, femti og ti. 22 De skal skifte rett blant folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du lette byrden for deg og la dem bære den sammen med deg. 23 Hvis du gjør slik og dette er Guds vilje, kan du holde ut, og da kan alt folket her vende hjem i fred.»
   
24 Moses hørte på svigerfaren og gjorde alt det han sa. 25 Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til overhoder for folket. Noen skulle være førere for tusen, andre for hundre, femti og ti. 26 Og de skiftet rett blant folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, og hver liten sak dømte de selv. 27 Så lot Moses svigerfaren dra, og han gikk hjem til sitt land.
Note: Gersjom: >2,22.
Note: Elieser: Navnet betyr «Min Gud er (min) hjelp».
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»