Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

Kapittel 5
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Gud sårer og forbinder
5Rop bare! Er det noen som svarer?
          Til hvem av de hellige vender du deg?
          
   
 2 Uro tar livet av den dumme,
          sinne dreper den godtroende.
          
   
 3 Jeg så den dumme slå rot,
          men brått måtte jeg forbanne hans bolig.
          
   
 4 Barna hans var vergeløse,
          knust i porten, og ingen hjalp dem.
          
   
 5 De sultne spiste opp avlingen hans,
          tok den, selv blant torner;
          og de tørste grep etter hans gods.
          
   
 6 For ulykke skyter ikke opp av støvet,
          og lidelse gror ikke opp av jorden.
          
   
 7 Men mennesket er født til lidelse,
          gnister som flyr høyt i været.
          
   
 8 Selv ville jeg heller ha vendt meg til Gud,
          ja, til ham ville jeg ha overgitt min sak,
          
   
 9 han som gjør storverk ingen kan granske,
          og under ingen kan telle.
          
   
10 Han gir regn over jorden,
          sender vann ut over markene.
          
   
11 Han reiser de nedbøyde opp,
          redder de sørgende i sikkerhet.
          
   
12 Han knuser de listiges planer,
          deres verk lykkes ikke.
          
   
13 Han fanger de vise i deres list,
          snedige planer er forhastet.
          
   
14 Om dagen møter de mørke,
          ved middagstid famler de som om natten.
          
   
15 Så redder han den fattige
          fra de mektiges sverd, munn og hender.
          
   
16 Da blir det håp for den svake.
          Ondskapen lukker sin munn.
          
   
17 Salig er den som Gud viser til rette.
          Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige!
          
   
18 For han sårer, og han forbinder.
          Han knuser, og hans hånd leger.
          
   
19 Gjennom seks trengsler berger han deg,
          og i den sjuende skal ulykken ikke nå deg.
          
   
20 I uår frir han deg fra døden
          og i krig fra kvasse sverd.
          
   
21 Du er trygg for stikkende tunge
          og frykter ikke kommende ulykke.
          
   
22 Du ler av ulykke og hungersnød
          og frykter ikke dyrene på jorden.
          
   
23 For du har en pakt med steinene på marken.
          Villdyrene holder fred med deg.
          
   
24 Du får oppleve fred i dine telt,
          når du går over eiendommen, mangler du ingenting.
          
   
25 Du får oppleve at ætten vokser,
          dine etterkommere blir som gress på jorden.
          
   
26 Du går i grav i moden alder
          slik kornbånd samles i rett tid.
          
   
27 Ja, dette har vi gransket, og slik er det.
          Hør det og ta det til deg!
Job 5,1 viser til Job 4,18
Job 5,3 viser til Sal 37,35ff
Note : porten: byens rettsforsamling. Jf. Rut 4,1ff.
Job 5,5 viser til Sal 109,11
Note : blant torner: korn ble også sådd på upløyd mark. Jf. Matt 13,3–8.
Job 5,9 viser til Job 9,10
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»