Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Mika

Kapittel 4
1 2 3 4 5 6 7

Forrige kapittelNeste kapittel

Fredsriket
4I de siste dager skal det skje
          at Herrens tempelberg skal stå urokkelig
          som det høyeste av fjellene
          og rage over høydene.
          Dit skal folkeslag strømme.
          
   
 2 Mange folk skal dra av sted og si:
          «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
          til Jakobs Guds hus,
          så han kan lære oss sine veier
          og vi kan ferdes på hans stier.
          For lov skal gå ut fra Sion,
           Herrens ord fra Jerusalem.»
          
   
 3 Han skal dømme mellom mange folk,
          skifte rett for mektige folkeslag,
          også for dem som er langt borte.
          De skal smi sverdene om til plogskjær
          og spydene til vingårdskniver.
          Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
          ikke lenger læres opp til krig,
          
   
 4 men enhver skal sitte
          under sin vinstokk og sitt fikentre,
          ingen skal skremme dem.
          For Herren over hærskarene har talt.
          
   
 5 Hvert folkeslag vandrer
          i sin egen guds navn;
          men vi skal vandre
          i Herren vår Guds navn,
          evig og alltid.

Herren skal samle sitt folk
     6 På den dagen, sier Herren,
          vil jeg samle de haltende
          og sanke sammen de fordrevne
          og dem jeg har fart ille med.
          
   
 7 De haltende gjør jeg til en rest,
          de bortdrevne til et mektig folk.
           Herren skal være konge over dem på Sions berg
          fra nå og til evig tid.
          
   
 8 Og du gjetertårn,
          du datter Sions vakthaug,
          til deg skal det komme,
          herreveldet du en gang hadde,
          Jerusalems datters kongsmakt.
          
   
 9 Men nå, hvorfor skriker du så høyt?
          Er det ingen konge hos deg?
          Er rådgiveren din forsvunnet
          siden rier tar deg som hos en kvinne som skal føde?
          
   
10 Skrik ut i rier som en fødende kvinne,
          datter Sion!
          For nå må du forlate byen
          og bo ute på marken.
          Du skal komme til Babel,
          men der blir du berget.
          Der vil Herren løse deg ut
          av dine fienders hånd.
          
   
11 Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg.
          De sier: «La Sion vanhelliges
          for våre øyne.»
          
   
12 Men de kjenner ikke Herrens tanker
          og forstår ikke hans plan:
          å samle dem som kornaks til tresking.
          
   
13 Stå opp og tresk, du datter Sion!
          For jeg vil gi deg horn av jern,
          jeg vil gi deg klover av bronse,
          og du skal knuse mange folk.
          Du skal vigsle byttet deres til Herren,
          rikdommen deres til hele jordens herre.
          
   
14 Nå, risp deg opp, du opprispede datter!
          De har beleiret oss.
          Med stav slår de Israels dommer i ansiktet.
Mi 4,1 viser til Jes 2,2ff, Mi 7,12
Mi 4,3 viser til Joel 3,15
Note : gjetertårn: hebr. Migdal-Eder. Jf. 1 Mos 35,21. vakthaug: hebr. Ofel. Jf. 2 Krøn 33,14.
Mi 4,9 viser til Jer 8,19
Note : risp deg opp: =sørgeskikker. Jf. Hos 7,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»