Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 11
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Den rettferdige kongen
11En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe,
          og et skudd skal spire fram fra hans røtter.
          
   
 2 Herrens ånd skal hvile over ham,
          en Ånd med visdom og forstand,
          en Ånd med råd og styrke,
          en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren.
          
   
 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren.
          Han skal ikke dømme etter det øynene ser,
          og ikke skifte rett etter det ørene hører.
          
   
 4 Han skal dømme fattige rettferdig,
          i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet.
          Han skal slå landet med sin munns ris
          og drepe de urettferdige med pusten fra sine lepper.
          
   
 5 Rettferd skal være beltet om livet
          og troskap beltet om hoftene hans.
          
   
 6 Da skal ulven bo sammen med lammet
          og leoparden legge seg hos kjeet.
          Kalv og ungløve skal beite sammen
          mens en smågutt gjeter dem.
          
   
 7 Ku og bjørn skal beite,
          ungene deres legge seg sammen,
          og løven skal ete halm som oksen.
          
   
 8 Spedbarnet skal leke ved slangens hule
          og barnet strekke hånden ut mot ormebolet.
          
   
 9 Ingen skal skade eller ødelegge noe
          på hele mitt hellige fjell.
          For landet er fylt av kjennskap til Herren
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
10 Den dagen skal Isais rotskudd
          stå som et banner for folkene.
          Folkeslagene skal søke ham,
          og hans bolig skal være herlig.

De bortførte skal vende tilbake
    11 Den dagen skal Herren for annen gang
          rekke hånden ut for å kjøpe fri
          resten av folket sitt,
          de som er igjen fra Assur, Egypt, Patros, Kusj,
          Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene.
          
   
12 Han skal løfte et banner for folkene,
          samle de fordrevne av Israel
          og føre sammen de spredte av Juda
          fra de fire verdenshjørner.
          
   
13 Da skal Efraims misunnelse forsvinne
          og Judas fiendskap ryddes ut.
          Efraim skal ikke misunne Juda
          og Juda ikke være fiendtlig mot Efraim.
          
   
14 De skal slå ned på filisternes skulder i vest,
          sammen skal de plyndre folkene i øst.
          De skal legge hånd på Edom og Moab,
          ammonittene må adlyde dem.
          
   
15 Da skal Herren tørke ut
          havbukten ved Egypt
          og svinge hånden over Storelven.
          Med en sterk storm
          skal han kløyve den i sju bekkefar
          så en kan gå tørrskodd over.
          
   
16 Og det skal være en vei
          for den resten som er igjen
          av Herrens folk fra Assur,
          slik det var for israelittene
          den dagen de dro opp fra Egypt.
Jes 11,1 viser til Jes 4,2, Am 9,11, Rom 15,12
Note : Isai: kong Davids far. Jf. 1 Sam 16,11ff; 22,7.
Jes 11,10 viser til Sak 2,15, Joh 1,14, Rom 15,12, Åp 5,5
Note : Isais rotskudd: Jf. v. 1.
Jes 11,11 viser til 2 Mos 15,16, Jes 10,21, Esek 29,14
Note : Patros: «landet i sør», Øvre Egypt. Kusj: stormakt som lå sør for Egypt, og som styrte over Egypt ca. 760–656 f.Kr. Sinear: >1 Mos 11,2. Hamat: >2 Sam 8,9. Jf. Jes 10,9.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.