Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 34
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over Edom
34Kom og hør, dere folkeslag,
          lytt, dere folk!
          Jorden og alt som fyller den, skal høre,
          verden og alt som spirer der!
          
   
 2 For Herren er harm på alle folk,
          han er vred på hele deres hær.
          Han har slått dem med bann
          og gitt dem over til slakting.
          
   
 3 De drepte blir slengt til side,
          stank stiger fra likene,
          og blod flyter på fjellene.
          
   
 4 Oppløst blir hele himmelens hær,
          som en bokrull blir himmelen rullet sammen.
          Hele dens hær skal visne
          som løvet på vinstokken visner
          og frukten på fikentreet skrumper inn.
          
   
 5 For mitt sverd
          har drukket seg utørst i himmelen,
          nå farer det ned over Edom
          til dom over folket jeg slår med bann.
          
   
 6 Herren har et sverd
          fullt av blod,
          det drypper av fett,
          av blod fra lam og bukker,
          av nyrefett fra værer.
          Det er offerslakting for Herren i Bosra,
          stor nedslakting i Edom.
          
   
 7 Sammen med dem skal villokser falle,
          unge stuter og sterke okser.
          Jorden skal drikke seg utørst av blod
          og støvet gjødsles med fett.
          
   
 8 Det er hevnens dag for Herren,
          gjengjeldelsens år i striden om Sion.
          
   
 9 Elvene skal bli til bek
          og støvet til svovel,
          landet blir til brennende bek.
          
   
10 Verken dag eller natt skal det slukne,
          evig skal røyken stige.
          Fra slekt til slekt skal det ligge øde,
          evig og aldri skal noen krysse det.
          
   
11 Pelikan og hegre skal ta det i eie,
          ugle og ravn skal bo i det.
          Målesnor og lodd skal strekkes over det,
          landet skal bli øde og tomt.
          
   
12 Det finnes ikke stormenn der
          som kan utrope en konge,
          det er ute med alle ledere.
          
   
13 I slottene vokser det tornekratt,
          nesler og tistler i borgene.
          Landet blir boplass for sjakaler,
          tilholdssted for strutser.
          
   
14 Hyener og ørkendyr møtes,
          bukker kaller på hverandre.
          Også Lilit slår seg til ro der
          og finner seg et hvilested.
          
   
15 Små ugler bygger rede
          og legger sine egg der,
          ruger og klekker dem ut i skyggen.
          Falkene samles der med hverandre.
          
   
16 Se etter i Herrens bok og les!
          Ikke én av disse skal mangle,
          ingen skal lete etter de andre.
          For Herrens munn har påbudt det,
          det er hans Ånd som samler dem,
          
   
17 og det er han som har kastet lodd for dem.
          Med målesnor i hånden
          deler han landet mellom dem.
          De skal ta det i eie til evig tid
          og bo i det fra slekt til slekt.
Note : slått dem med bann: =bann.
Jes 34,4 viser til Matt 24,29, Åp 6,14
Note : himmelens hær: =himmelske vesener.
Jes 34,6 viser til Jes 63,1ff
Note : Bosra: hovedstaden i Edom.
Jes 34,14 viser til Jes 13,21, Matt 12,43, Åp 18,2
Note : bukker: >13,21. Lilit: navn på en kvinnelig ond ånd.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. mars 2021

Dagens Bibelord

Galatarane 2,11–16

Les i nettbibelen

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.