Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 8
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Profetens sønn som tegn
8Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.»  2 Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja.  3 Så var jeg sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas.  4 For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.»
Siloa eller Storelven
 5 Herren talte til meg igjen og sa:
          
   
 6 Fordi dette folket forakter
          Siloas vann, som renner så stille,
          og mister motet for Resin og Remaljas sønn,
          
   
 7 se, derfor lar Herren
          Storelven stige over dem
          med veldige vannmasser
          – assyrerkongen og all hans makt.
          Den skal stige over alle sine elveløp
          og gå over alle sine bredder,
          
   
 8 den kommer inn over Juda,
          oversvømmer og brer seg utover
          til den når opp til halsen.
          Med sine utspente vinger fyller den landet ditt,
          så vidt som det er, Immanuel!
          
   
 9 La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk!
          Lytt, alle fjerne land!
          Rust dere til strid og bli slått av skrekk,
          rust til strid og bli slått av skrekk!
          
   
10 Legg en plan, den skal slå feil!
          Si et ord, det skal ikke slå til!
          For Gud er med oss.

Herrens advarsel
11 For så sa Herren til meg da hans hånd grep meg fast og han advarte meg mot å gå dette folkets vei:
          
   
12 Dere skal ikke si «sammensvergelse»
          om alt som dette folket kaller sammensvergelse.
          Det de frykter,
          skal dere ikke frykte og ikke skjelve for.
          
   
13 Herren over hærskarene,
          ham skal dere holde hellig.
          Ham skal dere frykte,
          og ham skal dere skjelve for.
          
   
14 Han skal være en helligdom,
          en snublestein og en klippe til fall
          for Israels to hus,
          en snare og en felle
          for dem som bor i Jerusalem.
          
   
15 Mange av dem skal snuble,
          de skal falle og skamslå seg,
          gå i snaren og bli fanget.

Vitnesbyrd og forventning
    16 Jeg vil binde inn vitnesbyrdet
          og forsegle loven hos disiplene mine.
          
   
17 Så vil jeg vente på Herren,
          som skjuler ansiktet for Jakobs hus,
          og sette mitt håp til ham.
          
   
18 Se, jeg og barna som Herren har gitt meg,
          er tegn og varsler i Israel
          fra Herren over hærskarene,
          han som bor på Sion-fjellet.
          
   
19 Men når de sier til dere:
          «Spør gjenferd og spådomsånder til råds,
          slike som hvisker og mumler!
          Skal ikke et folk spørre sine guder,
          spørre de døde til råds for de levende
          
   
20 om lov og om vitnesbyrd?»
          Sannelig, for dem som sier slikt,
          går ikke solen opp mer!
          
   
21 Forkommen og sulten skal han dra omkring.
          Når han sulter, blir han harm
          og forbanner sin konge og sin Gud.
          Enten han vender seg mot det høye
          
   
22 eller ser utover jorden,
          er det nød og natt, trengsel og mørke.
          I mørket er han jaget ut.

   
Jes 8,1 viser til Jes 30,8, Hab 2,2
Note : Maher-Sjalal-Hasj-Bas: symbolsk navn, kan oversettes «brått bytte, raskt rov». Jf. 7,3.
Jes 8,4 viser til Jes 7,16
Note : Siloas vann: her vannledningen. >7,3. Senere brukt om Siloa-dammen. >2 Kong 20,20.
Note : Immanuel: >7,14.
Jes 8,9 viser til 2 Kong 19,35
Note : folkeslag: Israels fiender.
Note : binde inn: eller «pakke inn». Dokumenter i form av bokruller kunne lukkes med et bånd som ble knyttet rundt rullen, eller pakkes inn i tøy. vitnesbyrdet, loven: profetens egen forkynnelse og formaning. Jf. v. 20.
Jes 8,18 viser til Jes 7,3, Jes 8,3, Joel 3,22, Hebr 2,13
Note : tegn og varsler: Jf. 7,3; 8,3.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.