Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 25
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Voldsmenns velde er forbi
25Herre, du er min Gud.
          Jeg lovsynger deg og priser ditt navn.
          Du har gjort under
          slik du planla i gammel tid,
          i troskap og trofasthet.
          
   
 2 Byen gjorde du til en steinrøys,
          festningsbyen til en ruin.
          De fremmedes borg er ingen by mer.
          Aldri skal den bygges opp igjen.
          
   
 3 Derfor skal et mektig folk gi deg ære,
          folkeslag i voldsmenns by skal frykte deg.
          
   
 4 Du ble et vern for de svake,
          et vern for de fattige i deres nød,
          et ly mot styrtregn, en skygge mot heten.
          For voldsmenns pust
          er som styrtregn mot muren,
          
   
 5 som hete i et uttørret land.
          Du får de fremmedes larm til å stilne.
          Som en sky gir skygge mot heten,
          blir sangen av voldsmenn dempet.

Herrens festmåltid
     6 På dette fjellet
          skal Herren over hærskarene
          gjøre i stand for alle folk
          et festmåltid med fete retter,
          et festmåltid med gammel vin,
          med fete, margfulle retter
          og gammel, klaret vin.
          
   
 7 På dette fjellet skal han sluke
          sløret som tilslører alle folk,
          dekket som tildekker alle folkeslag.
          
   
 8 Han skal sluke døden for evig.
          Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt.
          Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden.
          For Herren har talt.
          
   
 9 Den dagen skal de si:
          «Se, dette er vår Gud!
          Vi håpet på ham, og han frelste oss.
          Dette er Herren, vi håpet på ham.
          La oss juble og glede oss over hans frelse!»

Moabs undergang
    10 For Herrens hånd skal hvile
          over dette fjellet.
          Men Moab skal han tråkke ned
          slik halm tråkkes ned i gjødselvann.
          
   
11 Der strekker han hendene ut
          lik en svømmer som legger på svøm.
          Men Gud slår hans hovmod ned,
          selv om han kaver med hendene.
          
   
12 Dine høye festningsmurer bryter han ned,
          river dem ned til de ligger på jorden, i støvet.
Note : byen: den gudløse verdensbyen. Jf. 24,10ff.
Jes 25,6 viser til Sal 22,27ff, Matt 22,2ff, Luk 14,16ff, Åp 19,7-9
Note : dette fjellet: Sion.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.