Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 122
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
122En sang ved festreisene. Av David.
        
          Jeg ble glad da de sa til meg:
          «Vi vil gå til Herrens hus.»
          
   
 2 Våre føtter står
          i dine porter, Jerusalem.
          
   
 3 Jerusalem, du er bygd
          som en hel og samlet by!
          
   
 4 Dit drar stammene opp,
           Herrens stammer!
        
          Det er en lov for Israel
          å prise Herrens navn.
          
   
 5 Ja, der står troner for dommere,
          troner for Davids hus.
          
   
 6 Be om fred for Jerusalem!
          Må de som elsker deg, leve trygt!
          
   
 7 Må fred råde innenfor dine voller,
          trygghet i dine borger!
          
   
 8 For mine brødres og venners skyld
          vil jeg si: «Fred over deg!»
          
   
 9 For tempelets skyld,
           Herren vår Guds hus,
          vil jeg ønske deg det gode.
Sal 122,5 viser til 5 Mos 17,8ff
Note : troner for dommere: Jerusalem var sentrum for landets rettsvesen.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.