Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
60Til korlederen. Etter «Vitnesbyrdets lilje». En miktam, til lærdom. Av David,
2 den gang han lå i strid med arameerriket mellom elvene og arameerriket i Soba, og Joab dro tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen mann. 3 Gud, du har forkastet og knust oss. Harm har du vært. Reis oss opp igjen! 4 Du lot landet skjelve og revne. Leg bruddene, for landet vakler. 5 Du lot ditt folk se harde tider, ga oss vin så vi ravet. 6 Du reiste en fane for dem som frykter deg. Dit kan de flykte for buen. 7 Hjelp oss med din høyre hånd, svar meg, så dine kjære kan bli berget. 8 Gud har talt i sin helligdom: «Med jubel vil jeg dele ut Sikem, Sukkot-dalen vil jeg måle opp. 9 Mitt er Gilead og mitt er Manasse, Efraim er hjelmen på mitt hode, Juda er min herskerstav. 10 Men Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg sandalen. Hyll meg, Filisterland!» 11 Hvem fører meg til festningsbyen, hvem leder meg til Edom? 12 Det er du, Gud, du som forkastet oss og ikke dro ut med våre hærer. 13 Støtt oss mot fienden! Hjelp fra mennesker er ingenting verdt. 14 I Gud skal vi gjøre storverk. Han skal tråkke ned våre fiender. Note : Vitnesbyrdets lilje: kanskje navn på en melodi. Sal 60,2 viser til 2 Sam 8,3ff Note : mellom elvene: Eufrat og Tigris. Soba: et arameerrike nord for Damaskus. Jf. 1 Sam 14,47. Saltdalen: trolig en dal sør for Dødehavet. Note : Sukkot-dalen: dalføre ved Jabbok-elven i Østjordanlandet. Sal 60,9 viser til 1 Mos 49,10 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.