Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
116Jeg elsker Herren, for han hørte mitt rop om nåde. 2 Han vendte øret til meg, jeg vil kalle på ham alle mine dager. 3 Dødens bånd snørte seg om meg, dødsrikets redsler nådde meg, jeg fant bare nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: «Å, Herre, redd livet mitt!» 5 Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. 6 Herren vokter de uvitende, han kom meg til hjelp da jeg var langt nede. 7 Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg! 8 Ja, du har fridd mitt liv fra døden, øyet fra tårer og foten fra å snuble. 9 Jeg skal vandre for Herrens ansikt i de levendes land. 10 Jeg trodde, også da jeg sa: «Jeg er hardt plaget.» 11 Jeg sa i min angst: «Alle mennesker lyver.» 12 Hva kan jeg gi Herren igjen for alt det gode han gjør? 13 Jeg løfter frelsens beger og påkaller Herrens navn. 14 Jeg oppfyller mine løfter til Herren foran hele hans folk. 15 Det koster Herren mye at hans trofaste dør. 16 Å, Herre, jeg er din tjener, en tjener og sønn av din tjenestekvinne. Du har løst mine lenker. 17 Jeg slakter takkoffer til deg og påkaller Herrens navn. 18 Jeg oppfyller mine løfter til Herren foran hele hans folk, 19 i forgårdene til Herrens hus, midt inne i deg, Jerusalem. Halleluja! Sal 116,5 viser til 2 Mos 34,6f, Sal 86,5+ Note : de levendes land: >27,13. Sal 116,10 viser til 2 Kor 4,13 Sal 116,11 viser til Rom 3,4 Sal 116,14 viser til Sal 22,26+ Sal 116,15 viser til Sal 72,14 Sal 116,17 viser til Sal 50,14+ |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.