Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Damaskus og Efraim
17Budskap om Damaskus.
        
          Se, Damaskus skal ikke lenger være en by,
          men bli til en ruinhaug.
          
   
 2 Aroers byer blir forlatt,
          der skal buskaper hvile,
          og ingen skal skremme dem.
          
   
 3 Efraim skal miste sin borg
          og Damaskus sitt kongedømme.
          Med resten av Aram skal det gå
          som med israelittenes herlighet,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 4 Og den dagen
          skal Jakobs storhet minke
          og den fete kroppen hans bli mager.
          
   
 5 Det blir som når en høster korn
          og hånden samler kornet
          og skjærer aksene av.
          Det blir som når en sanker aks
          i Refa'im-dalen,
          
   
 6 som når en slår ned oliven
          og bare en etterhøst blir igjen,
          to–tre oliven øverst i treet
          og fire–fem på greinene,
          sier Herren, Israels Gud.
          
   
 7 Den dagen
          vender mennesket blikket mot sin skaper,
          øynene ser mot Israels Hellige.
          
   
 8 De skal ikke vende blikket mot altrene
          som deres hender har laget,
          og ikke se på det deres fingre har skapt,
          Asjera-stolpene og røkelsesaltrene.
          
   
 9 Den dagen
          skal de trygge byene deres
          bli så øde som de stedene
          hevittene og amorittene forlot
          da israelittene kom.
          Alt skal bli til ødemark.
          
   
10 For du har glemt Gud, din frelser,
          og ikke husket din trygge klippe.
          Derfor kan du plante de fineste hager
          og sette fremmede vinranker der,
          
   
11 du kan få dem til å vokse den dagen du planter,
          til å spire den morgenen du sår,
          men høsten svikter den dagen sykdom
          og uhelbredelig skade kommer.
          
   
12 Ve! Et drønn av mange folk,
          et drønn som når havet drønner.
          En larm fra folkeslag,
          som larmen fra veldige vann larmer de,
          
   
13 folkeslagene larmer som veldige vann.
          Men når han truer dem,
          flykter de langt bort.
          De jages som agner for vinden på haugene,
          som tistler for stormen.
          
   
14 Om kvelden er det redsel,
          men før morgenen gryr, er de borte.
          Slik går det med dem som plyndrer oss,
          slikt utbytte får de som raner oss.
Note: Aroer: by ved Arnon-dalen (Jos 12,2), som tilfalt Rubens stamme (Jos 13,16), men siden ble erobret av moabittene. Ifølge 2 Kong 10,32f skal kong Hasael av Damaskus ha tatt Østjordanlandet så langt som til Aroer.
Jes 17,5 viser til Jes 13,12, Jes 24,13
Note: Refa'im-dalen: >2 Sam 5,18.
Jes 17,10 viser til Sal 106,21, Jer 18,15, Hos 8,14
Note: plante de fineste hager: Det siktes til dyrking av kanaaneiske avlings- og livsguder. Jf. 1,29.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. november 2021

Dagens bibelord

Matteus 21,10–17

Les i nettbibelen

10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» ... Vis hele teksten

10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 12Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» 14På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» 17Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.